Cappuccino i vrangstrupen

For meg er det få ting som jeg nyter like mye som en rolig morgenstund med kaffekoppen ute i hagen. En travel hverdag som koordinator for Chiapasbrigaden og som masterstudent, gjør at de få morgenene jeg kan nye i ro og mak, er nærmest som en hellig stund å regne. Det aller beste er når jeg har en fersk podecast fra NRK. Jeg er ingen tilhenger av nettaviser og regner meg selv for å være permanent utdatert på det meste. Men det er en ting jeg prøver å få med meg hver uke, nemlig P2-perlen «Verden på en lørdag».

Det skjer nesten aldri at jeg lytter til «Verden på en lørdag» samme dag som programmet har blitt sendt i Norge. Denne lørdagen var derfor virkelig en av de sjeldne. Jeg sto opp uten vekkeklokka. Åpnet macen, hoppet bukk over eposter og gikk rett til nrk.no. Jeg trykket på «last ned» på dagens program. Espressokanna begynte å frese og melka hadde nådd sin perfekte skumkonsistens i min nye Bialetti melkeskummer. Sola traff rett på naboens blomstrete hagestol som jeg har lånt/tatt. Den står perfekt plassert ute på plattingen og utsikten derfra er grønne trær og blomstrer i alle farger. Jeg har byttet ut tuting fra biler nede i sentrum av San Cristobal med stillheten her oppe fjellet, rundt 20 minutter fra bystøy. En kolibri lager summelyder i det den suser forbi øret mitt.

Stilleben med tjuvlånt hagestol. Foto: Ingrid Fadnes.

Jeg har rigga meg til i den blomstrete stolen. Fylt den grønne kaffekoppen min til randen med hjemmelaget cappuccino. Jeg trykker på play på podecasten og ut i stillheten stømmer stemmen til Wenke Eriksen. – Velkommen til en knapp time med nrks utenriksredaksjon (…) og korrespondansebrevet er postlagt Hans-Wilhelm Steinfeld i Moskva. Hurra, korrespondansebrev fra Hans-Wilhelm! Denne lørdagen blir bare bedre og bedre.

Jeg har selvfølgelig sjekka facebook og fulgt linken til en sak postlagt menneskerettighetssenteret Frayba. Jeg leser meg gjennom saken mens jeg lytter til demonstrasjoner i Midt-Østen mot filmen «The innocence of the muslims». Den pasifistiske urfolksorganisasjonen Las Abejas i Chiapas har skrevet et åpent brev med en bekymringsmelding om at Ernesto Zedillo, tidligere president i Mexico, har fått diplomatisk imunitet av USA. Denne saken snakket vi på kontoret til Frayba tidligere i uka. Nå har de hatt pressekonferanse og saken har blitt lagt ut på Fraybas facebookside. Straffefrihet for alvorlige forbrytelser er desverre vanlig i Mexico. Zedillo står som ansvarlig bak en av de styggeste sakene i Chiapas. Massakren på 45 forsvarsløse urfolk 22. desember 1997. USAs diplomatiske immunitet for Zedillo betyr at det skal bli vanskelig for Las Abjeas å få de intellektuelle bak massakren stilt for retten. Jeg rister på hodet, tar en slurk av cappuccinoen og lytter videre på Wenke som nå har fått Bondevik inn i studio.

Zedillo ble president i 1994. Han tok over i det samme året som urfolksorganisasjonen zapatistene hadde gått til væpna opprør mot det mexicanske staten. Solidariteten var enorm med zapatistene og regjeringen skjønte fort at det ikke kunne bruke all sin militære kraft for å knuse urfolksgeriljaen fra fjellene i Sør-Mexico. Utover 90-tallet utviklet regjeringen andre metoder for å ta knekken på zapatistene og deres kamp for grunnleggende rettigheter i Mexico. En gammel strategi for å få has på en geriljagruppe er å «ta vannet fra fisken». Framfor direkte angrep brukte regjeringa sofistikerte metoder. Dette var alt fra økonomiske prosjekter på den fattige landsbygda i Chiapas for å kjøpe dem ut av politisk organisering, til deportering av internasjonale aktivister og bevæpning av paramilitære grupper i Chiapas.

Ekspresident Zedillo: Tusen takk for å ha skapt rettferdighet for denne stakkars indianeren!

Jeg strekker beina på plaststolen foran meg. Sola er sterk her, vi er tross alt 2000 meter over havet. Jeg må inn og ha på meg solkrem. Ute igjen har Wenke kommet videre til neste sak. – Finansiering av politiske partier er den største trusselen mot demokratiet verden rundt, sier Wenke og jeg rister på hodet med tanke på årets presidentvalg i Mexico hvor den omstridte kandidaten fra det gamle partiet PRI vant. Også han, Peña Nieto, står bak forbrytelser som burde ha fått han bak lås og slå. Nettopp finansiering av politiske partier har vært en sak rundt årets valg i Mexio. Nieto har nå fått presidentembete til tross for endeløse protester. Han kan sitte trygt de neste seks årene. Som president kan han ikke bli tiltalt for de brutale overgrepene han gav ordre om i Atenco 2006.

Befolkningen i Atenco, som har en legitim kamp og protest mot privatisering av jorda de dyrker, fikk smake Nietos pisk den 4. mai 2006. Han var da guvernør i delstaten Mexico hvor Atenco ligger. Framfor dialog med «Frente de pueblos en defensa de la tierra» gav han ordre om at 3000 politimenn skulle gå inn i Atenco, slå ned alt de så bevege seg, arresterte og voldta (!) kvinner og menn. To personer ble drept under politioperasjonen. Dette har Nieto gått fri for, og som president kan han ikke bli dratt inn for retten. Internasjonal lov er der i mot noen annet. I den interamerikanske domstolen ligger det en anmeldelse fra noen av kvinnene som ble seksuelt torturert av politiet, men det er kanskje mye å håpe på at denne saken skal komme opp mens Nieto er president. Hans partifelle Zedillo ligger nå trygt i USAs favn og det er nok ikke usansynlig at en snill stormakt også vil beskytte Nieto når hans tid kommer.

Det er en internasjonal kommisjon som slår fast påstanden om demokrati som Wenke nettopp har gjengitt. Kofi Annan leder kommisjonen og rapporten de har kommet med ble presentert i London.

– Politiske valg er ingen garanti for demokrati, gjengir Wenke fra rapporten. Ja, det kan du santen si, tenker jeg. – Her i Mexico er det et tulledemokrati, sier jeg for meg selv, men det er bare kolibrien som hører meg. Det er på ærverdige Royal Society i London rapporten skal bli presentert og reporter Gry Blekastad forteller om seansen. – En ny rapport skal lanseres som gjør opp staus på demokrati i verden, sier Gry. – Alt for ofte bruker regimer valg som en måte å legitimere seg på overfor verden, sier Vidar Helgesen som blir intervjuet av Gry. Han er generalsekretær i International Institute for Democracy and Electoral Assistance og han er med i demokratikommisjonen sammen med Kofi. Det er visst god stemning på lanseringen, det ler og det klappes. Flere skal honoreres for godt arbeid med en viktig rapport. Kommisjonen kan visst slå fast at mange politiske valg langt fra er demokratiske. Jeg humrer litt, og ser for meg Royal Society i London. Dresskledde folk og sikkert hvite duker med passende drinker. De har kommet til samme konklusjon som taxisjåføren jeg snakket med på vei fra flyplassen i begynnelsen av august da jeg ankom Mexico etter en lang sommerferie i Norge. Valget i Mexico ble gjennomført 1. juli og det er knyttet liten tvil til at dette valget var lite demokratisk. Men jaja, det er nå viktig med slike kommisjoner og det blir jo nyhetssak ut av det.

Cappuccinoen er drukket opp, men jeg har fremdeles 26 minutter igjen av «Verden på en lørdag», og høydepunktet er jo helt til slutt. Alltid like moro å høre hva han Hans-Wilhelm kan berette fra Moskva. Jeg må ta på pause og lage meg en kopp til. Det er jo lørdag, jeg har fri denne formiddagen og når jeg først han en slik fancy Bialetti melkeskummer så må den jo brukes.

Jeg setter meg ned igjen i stolen med en rykende fersk kopp. Jeg er fremdeles i Royal Society i London. – Ernesto Zedillo, nestleder og tidligere president i Mexico peker på… HVA? Cappuccinoslurken kommer ut samme vei. Jeg setter meg opp i stolen med et rykk og halve koppen skvulper ned på plattingen. – We are extremly concerned, sier Zedillo med en karakteristisk mexicansk aksent. – We believe that the biggest threats againt democracy both in developing and developing countries have to do with the cuestion of political finance. Så er Gry tilbake. Men det er for seint. Jeg hoster og harker. Cappuccinoen har havnet i feil rør. I vrangstrupen. Zedillo! Nestleder for en demokratikommisjon! Og så sier han at fiansiering er den største trusselen mot demokratiet. Den største trusselen er ham, og alle andre menn i maktposisjoner som har klatret seg til topps over lik og med bruk av vold! Det er en trussel at Zedillo kan sitte som nestleder i en internasjonal demokratikommisjon og i det hele tatt uttale seg om temaet! Jeg ser rundt meg. Det er ingen her. Hvem kan jeg være sint med. Jeg må komme meg ut av stillheten og ned til byen og snakke med noen om dette. Jeg kommer meg ikke til Hans-Wilhelm. Freden har blitt brutt og jeg må komme meg ut av min blomstrete hagestol og på jobb.

Toppfoto: Cappucinos in The Sculpture Garden av marsi under Creative Commons.

En kommentar til Cappuccino i vrangstrupen

  1. Interessant innlegg! ..Om temaer som Mexico dessverre ikke er alene om i Latin-Amerika. Dette er ikke første president eller politiske lederskikkelse som klarer å sno seg etter alvorlige overgrep og skaffe seg immunitet. ..Og sno seg, ikke bare i eget land, men i det internasjonale samfunnet.

    Bra skrevet, Ingrid! 🙂

    Mvh
    Cathrine Østensvig Dale

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *