En uskyldig barndom i fengsel

Uskyldige barns blikk bak fengslenes murer i Bolivia – barn som dessverre ikke har andre slektninger til å ta vare på seg når foreldrene er arrestert. Når man besøker et boliviansk fengsel legger man først og fremst merke til de små barna som leker på den lille, kalde gårdsplassen innenfor murene med slitte klær og ødelagte leker, mens de prøver å beholde litt av sin barndom.

 

Ifølge fengselsvesenet i Bolivia er det over 1000 barn som bor i landets fengsler, og antallet dobles når skoleferien kommer. Alderen på disse barna varierer fra 0-12 år, selv om loven bare tillater barn opp til 6 år å bo sammen med foreldrene i fengsel. Det gjøres stadig unntak grunnet familienes vanskelige situasjoner, og fordi barna ellers ville blitt forlatt.

 

Selv om situasjonen i fengslene har uregelmessigheter som setter sikkerheten til både innsatte og mindreårige som bor i disse fengslene i fare, står desperate foreldre og barn sammen i en logisk kamp mellom subjektivitet og objektivitet, der både sentimentale og økonomiske situasjoner gjør at barna må leve i fengsel.

 

Kvinnefengselet i Obrajes, La Paz

Kvinnefengselet i Obrajes, La Paz

I et av de to kvinnefengslene i byen La Paz (i Obrajes) sendte de innsatte for over et år siden et brev til el Ministerio de Gobierno (Regjeringsdepartementet) og el Ministerio de Transparencia (Transparens-/Innsynsdepartementet), der de ga uttrykk for frykt på grunn av uregelmessigheter som skjer i fengselet. Et familiemedlem sa at ingen tør å fortelle om uregelmessigheter av frykt for represalier mot de innsatte. I brevet rettet de kritikk mot fengselsdirektøren, som sies å straffe dem i flere dager, ofte uten grunn. Det ble også nevnt en abort som ikke ble rapportert til politiet, slik den burde, samt innføring av narkotika og alkohol til fengsel. Brevet anklager også politiet og sikkerhetsmyndighetene om å samarbeide, noe tilsynsmyndighetene nekter for.

 

Samtidig skrives det om mer enn to tilfeller av voldtekt av mindreårige, og det ble bedt om total utskifting av sikkerhetspersonalet. De hevdet også at fengselsmyndighetene har en avtale med representanter for de innsatte for å unngå intern rapportering av uregelmessigheter i fengselet.

 

Til tross for påstandene i brevet, og lignende klager i fjor (2012), benekter fengselsdirektøren kategorisk alle påstander, og den daværende sjefen for de bolivianske fengslene, Jorge Sueiro, sa at han ikke kjente til noen av de nevnte tilfellene, og at det i alle tilfeller er politiet som må ta stilling til anklagene. Konfrontert med lignende klager sa han at det dreier seg om subjektive klager som skal tas med forsiktighet når ingenting er bevist.

 

Skoleferie bak murene er realiteten for 1000 bolivianske barn.

Skoleferie bak murene er realiteten for 2000 bolivianske barn.

Men midt i de tidligere nevnte dilemmaer som setter de innsatte og deres barns sikkerhet i fare, søker mødrene i kvinnefengselet i Obrajes hvert år om å få ha sine barn hos seg i skoleferien. Søknadsprosessen begynner i november der fengselets ledelse bes å innvilge en tillatelse til å ha sine barn i løpet av nevnte periode som starter i slutten av november. Mødrene må først sende forespørsel til fengselets sosialarbeidere, for så å bli intervjuet av tjenestemenn som arbeider på dette kontoret. Deretter utarbeides en rapport som sendes til fengselsdirektøren, der beslutningen om å godta besøk av mindreårige i fengselet i ferien blir tatt.

 

Til tross for det prekære miljøet i dette fengselet, som viser situasjonen i alle andre fengsler i Bolivia, forsøkes det å gi barna litt pedagogiske underholdning gjennom lesing og datakurs i fengselets barnehage.

 

Er disse klagene grunnen til at medlemmer av komiteen for menneskerettigheter har begynt dette nye året med å snakke om utformingen av en lov som tar sikte på disse barnas sikkerhet? Alberta Padilla, leder i nevnte komité, rapporterte at «det jobbes med et lovforslag som i første omgang skal opprette steder som kan fungere som barnehager der de mindreårige kan oppholde seg og bli tatt vare på av statlige institusjoner, med støtte fra frivillige organisasjoner.»

 

Det gjenstår bare å vente og håpe på at denne vanskelige og smertefulle virkeligheten som hele familier i fengslene i Bolivia er offer for, endrer seg til noe bedre, slik at de fundamentale menneskerettighetene kan respekteres, hovedsakelig for barnas sikkerhet og tilværelse.

Alle foto: Joanne Tatiana Maidana Lagos

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *