EZLN kunngjør sine neste steg

EZLN gjennomførte 21. desember en stor marsj i Chiapas. Over 50 000 zapatister inntok uten våpen fem kommunesentre i delstaten. Ni dager etter publiseres et komuniké på hjemmesidene deres, hvor EZLN ratifiserer sine politiske standpunkt fra den Sjette erklæringen fra Lacandona-Jungelen fra 2005, og kommer med en rekke oppfordringer til sivilsamfunnet og landets myndigheter. Her gjengir jeg kommunikeet på norsk:

EZLN kunngjør sine neste steg

Komunike fra 30. desember 2012.

Komuniké fra den lønnlige og revolusjonære urfolkskommandoen til EZLN

30. desember 2012

Til Mexicos folk

Til verdens folk og styresmakter.

Brødre og søstre:

Kamerater, venner:

Forrige 21. desember, 2012, mobiliserte vi i morgengryet. Titusener av zapatister tok, på fredfylt vis og i stillhet, fem kommunesentre i den sørøstlige mexicanske delstaten Chiapas.

I byene Palenque, Altamirano, Las Margaritas, Ocosingo og San Cristobal de las Casas, så vi dere og vi så på hverandre i stillhet.

Vårt budskap handler ikke om resignasjon.

Det handler ikke om krig, død og ødeleggelse.

Vårt budskap er om kamp og motstand.

Etter det media-organiserte statskuppet innen den føderale utøvende makt med en dårlig tilslørt og enda verre sminket uvitenhet, presenterte vi oss for å si at om de aldri dro sin vei, så har heller ikke vi gjort det.

For seks år siden gikk et segment av den politiske og intellektuelle klassen ut for å lete etter noen å ansvarliggjøre for nederlaget deres. På det tidspunktet var vi i byer og grender, og kjempet for rettferdighet etter et Atenco som ikke lenger var siste nytt.

Først svertet de oss, og deretter ville de ha oss til å tie.

Ikke i stand og for uærlige til å se at i seg selv hadde de, og har de, drivstoffet til sin egen undergang, forsøkte de å få oss til å forsvinne ved hjelp av løgner og medskyldig taushet.

Seks år senere, er to saker tydelige:

De trenger ikke oss for å feile.

Vi trenger ikke dem for å overleve.

Vi, som aldri dro vår vei, selv om mediene fra hele spekteret har jobbet for å få dere til å tro det, gjenoppstår som urfolk og zapatister, som vi er og vil være.

I disse årene har vi blitt styrket, og vi har bedret vår livssituasjon betydelig. Levestandarden vår er bedre en i urfolkslandsbyene som opprettholder bånd til myndighetene – de som mottar allmisser som blir ødslet bort på alkohol og ubrukelige gjenstander.

Våre boliger bedres uten å skade naturen ved å presse frem fremmede veier.

I våre landsbyer brukes jorda som før fetet opp godseiernes kyr, til mais, bønner og grønnsaker som lyser opp våre bord.

Vårt arbeid lønnes med den doble tilfredsstillelsen det er å gi oss det nødvendige for å leve på ærlig vis, og samtidig bidra til den kollektive veksten i våre landsbyer.

Våre sønner og døtre går på skolen hvor de lærer om sin egen historie, sitt lands historie og verdens historie, og vitenskapene og teknikkene som er nødvendige for å vokse uten å slutte å være urfolk.

Urfolks- og zapatistkvinner selges ikke som varer.

PRI-urfolkene kommer til våre sykehus, klinikker og laboratorier, fordi det hos staten ikke finnes medisiner, ikke apparater, ikke leger eller kvalifisert personale.

Vår kultur blomstrer, ikke isolert, men beriket av kontakten med kulturene hos andre folk i Mexico og i verden.

Vi er autoriteter og styrer ved å alltid søke enighet fremfor konfrontasjon.

Alt dette har vi fått til, ikke bare uten myndighetene, den politiske klassen og mediene som de disponerer, vi har også måttet motstå deres angrep av alle mulige slag.

Vi har vist, enda en gang, at vi er de vi er.

Gjennom stillhet viste vi vår tilstedeværelse.

Nå, gjennom våre ord, kunngjør vi:

  1. Vi stadfester og konsoliderer vårt medlemskap i Den nasjonale urfolkskongressen (CNI), en møteplass for urfolksgruppene i vårt land.
  2. Vi vil på nytt ta kontakt med våre compañeras y compañeros som tilhører den sjette erklæringen fra l\Lacandona-jungelen, i Mexico og i verden.
  3. Vi vil forsøke å bygge de nødvendige broene over til de sosiale bevegelsene som har opstått, og som vil oppstå, ikke for å lede eller erstatte dem, men for å lære av dem, deres historie, deres stier og mål.For å få til dette har vi oppnådd støtten til individer og grupper i ulike deler av Mexico, som er dannet av støttegruppene til den sjette kommisjonen og den internasjonale kommisjonen i EZLN. Disse vil være kommunikasjonsbånd mellom zapatist-grasrota og individene, gruppene og kollektivene som er tilslutett den sjette erkæringen, i Mexico og i verden, som fortsatt opprettholder sin overbevisning og sin forpliktelse til konstruksjonen av et ikke-institusjonelt venstre-alternativ.
  4. Vår kritikk og distanse til den mexicanske politiske klasse opprettholdes. Denne har levd på bekostning av behovene og håpene til ydmyke og enkle folk.
  5. Når det gjelder de dårlige føderale, statlige og kommunale myndighetene, de utøvende, de lovgivende og de dømmende, og til de mediene som disse disponerer, vil vi si det følgende:

De dårlige myndighetene fra hele de politiske spekteret, uten unntak, har gjort alt det de kan for å ødelegge oss, for å kjøpe oss, for å få oss til å gi opp. PRI, PAN, PRD, PVEM, PT, CC og det fremtidige partiet RN, har angrepet oss militært, politisk, sosialt og ideologisk.

De store mediehusene forsøkte å få oss til å forsvinne, først ved sverting på en servil og opportunistisk måte, deretter på en slu og medvirkende måte. De som de tjente, og som de sugde på pengene til, er ikke der lengre. De som erstatter dem vil ikke vare lengre enn sine forgjengere.

Det ble åpenbart den 21. desember 2012, at alle sammen feilet.

Det vil derfor være den føderale myndighet – utøvende, lovgivende og dømmende – som avgjør om de fortetter med en counter insurgency-politikk, som kun har oppnådd en skrøpelig simulering, som på klossete vis bygger på bruken av mediene; eller om de anerkjenner og oppfyller forpliktelsene om å grunnlovsfeste urfolks rettigheter og kultur, slik som San Andres-avtalene forutsetter, signert av den føderale myndighet i 1996, av samme parti som nå har den utøvende makt.

Det blir opp til delstatsmakten å bestemme om de vil fortsette den uærlige og mislykkede strategien til sin forgjenger, som i tillegg til å være korrupt og full av løgner, brukte penger fra folket i Chiapas for å berike seg selv og sine allierte, og som dedikerte seg til å kjøpe røster og penner i mediene, mens de lot Chiapas befolkning forbli i elendighet. Samtidig brukte de politi og paramilitære for å forsøke å stanse de organisatoriske fremskrittene til zapatistlandsbyene. De kan også bestemme seg for å, med sannhet og rettferdighet, akseptere og respektere vår eksistens og tenke på at det blomstrer en ny måte å leve sosialt på i zapatistenes territorium, Chiapas, Mexico. Blomstring som tiltrekker oppmerksomheten til anstendige mennesker fra hele planeten.

Det blir opp til de kommunale myndigheter å bestemme om de vil fortsette å svelge de antizapatistiske eller «liksom-zapatistiske» organisasjonenes utpressing for å angripe våre samfunn, eller om de heller bruker disse pengene til å forbedre livene til dem de styrer over.

Det blir opp til de av Mexicos folk som organiserer seg i valgkamp å bestemme om de vil fortsette å se i oss fiendene eller rivalene som de kan lade ut frustrasjonen som aggresjonene og fuskene har tilført dem, og som vi alle lider under; eller om de i deres kamp for makt, fortsetter å alliere seg med våre forfølgere; eller om de til slutt anerkjenner i oss en annen måte å gjøre politikk på.

6. De nærmeste dagene vil EZLN, gjennom den sjette kommisjonen og den internasjonale kommisjonen, gjøre til kjenne en serie med initiativer av sivil og pasifistisk karakter, for å fortsette vandringen sammen med andre urfolk fra Mexico og hele kontinentet, og sammen med de som i Mexico og i hele verden driver motstand og kjemper nedenfra og til venstre.

Søstre og brødre:

Compañeras og compañeros:

Tidligere nøt vi en anstendig og hederlig oppmerksomhet fra ulike medier. Vi var takknemlige for det. Dette ble imidlertid fullstendig visket ut i lys av deres senere holdninger.

De som regnet med at vi kun eksisterte i mediene, og at vi under et teppe av løgner og stillhet ville forsvinne, tok feil.

Når det ikke fantes kameraer, mikrofoner, penner, ører og blikk, eksisterte vi.

Når de svertet oss, eksisterte vi.

Når de tvang oss til taushet, eksisterte vi.

Og her er vi, vi eksisterer.

Vår vandring, som det er blitt vist, avhenger ikke av effekten til mediene, men av forståelsen til verden og dens deler, av urfolkenes klokskap som styrer våre fottrinn, og av den uknekkelige beslutningen som en verdighet nedenfra og fra venstre gir oss.

Fra nå av vil vårt ord begynne å være selektivt rettet mot sin mottaker. Med unntak av ved enkelte anledninger vil det kun kunne forstås av dem som har vandret og vandrer sammen med oss, uten å overgi seg til de medieskapte og konjunkturmessige motene.

Her, med ikke få feil og mange vanskeligheter, er en annen måte å gjøre politikk på allerede en realitet.

Få, veldig få, vil ha det privilegiet å bli kjent med den, og lære av den direkte.

For 19 år siden overasket vi dem og deres byer med ild og med blod. Nå overrasker vi dem igjen, uten våpen, uten død, uten ødeleggelse.

På den måten er vi forskjellige fra dem, som når de regjerte, delte ut og deler ut død blant dem de regjerer over.

Vi er de samme som for 500 år siden, for 44 år siden, for 30 år siden, for 20 år siden, for kun et par dager siden.

Vi er zapatistene, de aller minste, de som lever, kjemper og dør i dette landets siste hjørne. De som ikke svikter, de som ikke selger seg, de som ikke overgir seg.

Søstre og brødre:

Kamerater:

Vi er zapatistene, ta imot vår omfavnelse.

DEMOKRATI!

FRIHET!

RETTFERDIGHET!

Fra fjellene i det sørøstlige Mexico
For den lønnlige og revolusjonære urfolkskommandoen til EZLN

Subcomandante Insurgente Marcos.
México. Desember 2012 – Januar 2013

Toppfoto: Subcomandante Marcos al Gòtic av Oriol Lladó under Creative Commons.

Originalteksten på spansk kan leses her.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *