Grønn økonomi = blå økonomi i forkledning?

Kloden må reddes, og derfor har verdens statsledere samlet seg i Rio de Janeiro på FN-konferansen Rio +20. De snakker om noe nytt, noe miljøvennlig, noe som skal løse miljø –og matkrisen. Noe grønt. Grønn økonomi er årets begrep. Men hva i all verden er grønn økonomi?

Før jeg dro til Rio for å delta på Peoples’ Summit i forkant av Rio +20, visste jeg lite om grønn økonomi. Det var et vagt begrep som ikke sa meg så mye, men det hørtes jo fint ut. Miljø er hipt og trendy i Norge, og alt som er grønt er som kjent skjønt. Etter en uke på Folkets toppmøte er begrepet fortsatt vagt, men hva det betyr for folk i sør står klart; mange mener det brukes av det kapitalistiske systemet for å ivareta seg selv, men nå med grønn forkledning. Urfolk, bønder, og ikke-statlige organisasjoner har samlet seg i Brasil, og talen er klar. Grønn økonomi er kommersialisering av naturen og livet, og kommer kun med falske løsninger. Det vil ikke skape noe reell forandring, men er heller et skalkeskjul for regjeringer og internasjonale selskaper for å kunne fortsette grov utnyttelse av jordens ressurser.

Folk fra hele verden står samlet i Rio

På et av de mange paneldebattene vi var på, var temeat grønn økonomi og falske løsninger. Kritikken mot toppmøtet Rio +20 er skarp, og en av debattantene uttalte seg om FN og deres løsninger:

De behandler oss som barn, og gir oss nå et nytt instrument å leke med. I 1992 ga de oss begrepet bærekraftig utvikling”, i 20 år senere gir de oss ”grønn økonomi” – lek med det!

En av de grønne økonomiske løsningene som Norge står i spissen for, er de kjente klimakvotene. Det er en effektiv måte for land som Norge å på papiret bidra til mindre klimagassutslipp i verden. I prinsippet vil det si at de som har nok penger kan fortsette å forurense som mye de vil, man bare betaler andre for å forurense mindre. Det fører kanskje til mindre utslipp totalt, men er en urettferdig måte å gå frem på. Jeg vil og si at det kan skape en passivisering hos det norske folk, for vi slipper selv å minske klimaavtrykket vårt.

Vi kvinner sier nei til grønn kapitalisme – det er kommersialisering av naturen.

Via Campesina er en paraplyorganisasjonen for jordbruksorganisasjoner med 200 millioner medlemmer fra hele verden. De beskriver også biodrivstoff som en en av de falske løsningene ved grønn økonomi. Hovedsaklig fordi dyrking av for eksempel sukkerrør opptar millioner av hektar som enten burde være dekket med trær, eller brukes til å dyrke mat for fø mennesker. Istedenfor dyrker man mat for å fø biler. I tillegg er energibalansen negativ ved slik dyrking. Det vil altså si at man slipper ut mer CO2 ved dyrking for biodrivstoff en man sparer ved å kjøre ”miljøvennlig”. Via Campesina mener likevel at ”teknologiske fiksinger” som geoengineering og genmodifiserte avlinger er blant de skumleste alternativene som har blitt presentert.

Ved å lansere ”grønn økonomi” likestiller man økonomi og miljø, to motpoler som ikke hører sammen. Alle vi har møtt, ser på det å sette en pris på naturen som svært alarmerende. De mener for det første at matproduksjon ikke må baseres på kapital og spekulasjoner. For det andre er begrepet selvmotsigende, og skaper en falsk trygghet om at vi kan fortsette med vårt enorme energibruk, så lenge vi betaler oss ut av det. Økonomien blir tilsynelatende grønn, mens kloden bare gråere og gråere. Det er viktig å huske at dette er en løsning som kommer fra land i nord, uten å høre på de som blir hardest rammet av klimaendringene og utnyttelsen av jorda. De siste 20 årene har man utprøvd de rike og mektige landenes svar på utviklings –og miljøspørsmål, og hvilke resultater ser man? Det er på høy tid at man tenker utenfor den vestlige boksen, og følger de virkelig ekspertenes råd; ”Ingen elsker jorda mer enn den som dyrker den” uttrykte en urbefolkningskvinne fra talerstolen.

Tekst: Nora Morken Nilssen
Alle foto: Kine Fristad

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *