Guatemala: Folkerettssak mot gruveselskapet Goldcorp

«Ut med gruvene!».

Den 14. og 15. juli ble det arrangert en folkerettssak med fokus på de helsemessige konsekvensene av gruveselskapet Goldcorps virksomhet i Mexico, Guatemala og Honduras. Statens Pensjonsfond Utland har millioner investert i samme selskap som ble dømt for grove brudd på menneskerettighetene av den Interamerikanske menneskerettighetsdomstolen i 2010.

Rettssaken ble initiert av en mayaseremoni med ofring, røkelse og bønn. Deretter ble alle i salen bedt om å sende all sin energi til dommerne, slik at deres evne til å gjøre gode refleksjoner skulle styrkes.

Jakten på gull og andre edle metaller var en av hovedårsakene til koloniseringen av Latin-Amerika. Etter finanskrisen har behovet for sikre investeringer økt, og gullet har igjen blitt en av de mest lukrative handelsvarene. I Latin-Amerika dominerer canadiske gruveselskaper som benytter seg av billige arbeidsforhold og teknologi samt lave skatter og avgifter. Goldcorp er et av de største og mest omstridte av disse på grunn av praksiser som har vist grove brudd på miljø- og menneskerettigheter. Likevel fortsetter driften som før.

Folkets rettssak

Mens internasjonale aktører hover inn millioner på gruveindustrien, lider folk og miljø av skadene som utvinningsprosessen påfører. Nå er folket lei av overgrepene og mangelen på respekt for sine rettigheter. Under de to dagene som rettsaken pågikk var fagkyndige, vitner fra tre ulike lokalsamfunn og tretten dommere samlet for å gjøre rede for konsekvensene av Goldcorps virksomhet i Mexico, Guatemala og Honduras.

Goldcorps gruver i Latin-Amerika har særlig blitt kritisert for å sprenge ut store åpne dagbrudd, en teknikk som ødelegger store naturområder og som generer forurensende støv. Gullet utvinnes i tillegg ved hjelp av store mengder vann tilsatt det giftige stoffet cyanid (blåsyre). Marlin gruva i San Miguel Ixtahuacan forbruker 250 000 liter vann pr time, noe som går hardt utover lokalbefolkningens vannreserver. Mangel på renseanlegg gir i tillegg utslipp med høyt innhold av giftige syrer og tungmetaller som kobber, jern, arsenikk, aluminium og magnesium. Alvorlige hudsykdommer, lungeproblemer og fødtselskomplikasjoner er noen av de helsemessige konsekvensene lokalsamfunnene må leve med.

Den åpene dagbruddgruva Marlin utgjør et svært grått hull i de naturskjønne området i San Marcos, Guatemala. Det canadiske gullgruveselskapet Goldcorp har siden 2005 påført store skader på folk, natur og samfunn.

«Vi ser helt klart problemer vi ikke har sett før», sier Petra Maturana som har kommet helt fra Guerrero, Mexico for å vitne om sine erfaringer. Hun forteller om hvordan det er å leve side om side med den forurensende industrien. «Det første barnet mitt ble født med en misdannelser i kraniet og måtte opereres. Under den andre graviditeten, hadde jeg mye smerter både før og etter fødselen. Erik ble født etter 8 måneder, og hadde problemer med å puste».

Petra er bekymret for fremtiden til sine barn hvis gruvedriften vedvarer. Her med sitt andre barn, Erik på 6 mnd.

Rettssakens fokus var på helseproblemer, men også de miljømessige konsekvensene stod sentralt. Don Angel fra Honduras er bekymret for den sterke avskogingen og all forurensningen gruvedriften har forårsaket. «Naturen som omgir oss er våre lunger. Uten den finnes det ikke liv». Slike gruver utgjør et kraftig inngrep i naturen, og skadene er irreversible.

Miguel Angel fra Guerrero, Mexico understreker at problemene knyttet til gruvedrifta har flere aspekter. I tillegg til skader på helse og miljø, påvirker de mektige selskapenes tilstedeværelse også det sosiale samspillet. Lokalbefolkningen må ta stilling til om de ønsker gruvedrifta eller ikke, og denne avgjørelsen skaper konflikt, også innenfor familier. Flere av vitneutsagnene bar preg av nettopp bekymringen for interne konflikter. Noen tilbys penger eller mottar direkte trusler. Mange ga uttrykk for at de er redde for hva som vil skje med dem hvis de ikke samtykker. Fransisca, fra Chiapas, Mexico forteller at gruveselskapet skaper splittelse i lokalsamfunnet der hun bor. «Det eksisterer konflikter og frykt på grunn av trusler fra selskapet», sier hun gråtkvalt.

Refleksjoner, anbefalinger og krav

Lørdagen var satt av til vitneutsagn, mens det søndag var dommerpanelets tur til å reflektere, samt komme med sine anbefalinger og krav.

Av Goldcorp krevde de oppreisning for helse- og miljøskadene de har påført urfolks- og bondesamfunn. De ga videre klar beskjed om at de må stanse all gruvedrift i Mellom-Amerika og forsikre at forbrytelsene ikke gjentar seg.

Av statene krevde de en reell implementering av nasjonalt og internasjonalt lovverk som garanter urfolks rett til fritt og informert samtykke før gruvedriften settes i gang. De la også vekt på at urfolks tradisjonelle former for organisering og beslutningsprosesser må respekteres.

Rettsaken var symbolsk og derfor ikke juridisk bindende. Likevel vakte den stor oppmerksomhet gjennom alternative medier og en fikk bekreftet at det eksisterer en sterk motstand blant folket. Deres dom var klar: De ønsker ikke gruvedrift i lokalsamfunnet sitt og de holder Goldcorp ansvarlig for overgrep mot folk, miljø og samfunn.

 

Mer info om gruvedrift i Latin-Amerika:

  • Les dommen og mer om Trbunalen:  http://tribunaldesalud.org
  • El Oro o La Vida: http://www.youtube.com/watch?v=mBToPXIL9LI

 

Tekst og Foto: Eva Maria Fjellheim, brigadist for LAG i Chiapas, Mexico våren 2012.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *