Heltene og Martyrenes dag

“For de som ikke er her og som vi savner. På grunn av fattigdommen, stillheten, frykten, straffefriheten og urettferdigheten. På grunn av at de demokratiske rommene stenges. Fordi de fortsatt ønsker å ødelegge min opprinnelse og min identitet, men også fordi jeg gjenskaper min opprinnelse, min identitet. Jeg står imot og tier ikke”.

(Utdrag fra pressemelding til H.I.J.O.S. Guatemala om kampanjen “Jeg er også et offer for folkemordet”).

Heltene og martyrenes dag

Siden 1999 har den 30. juni vært datoen for å hedre “heltene og martyrene” i Guatemala. Familiene til de som ble drept eller bortført av den guatemalanske hæren under den over 36 år lange krigen har valgt nettopp denne dagen, fordi det også har vært dagen hvor hæren feirer at det “moderne” militæret ble opprettet i 1871.

”Familiene og de overlevende ønsket ikke lenger å være vitne til at hæren gjennomførte militære parader i det offentlige rom år etter år. Den samme hæren som var ansvarlig for så ekstremt mye menneskelig lidelse bare noen få år tidligere. Vi krevde å vinne tilbake det offentlige rom, og ønsket å vise hele verden at vi ikke glemmer det de gjorde mot oss”, sier Flor fra organisasjonen H.I.J.O.S. Guatemala.

H.I.J.O.S står for “Døtre og sønner for identitet og rettferdighet og mot glemsel og stillhet”, og ble opprettet i Guatemala den 30. Juni i 1999 som et resultat av en prosess der de som mistet foreldre og slektninger under krigen, gradvis overvant frykten for å stå frem i offentligheten og krevde rettferdighet. Hvert år har organisasjonen utført ulike aksjoner og demonstrasjoner for å kreve å få vite sannheten om hva som skjedde med deres familiemedlemmer. Samtidig krever de rettferdighet og at de skyldige stilles til ansvar.

”Den 30. juni bør være en dag hvor vi anerkjenner livet, kampen og innsatsen til tusenvis av personer som ønsket å endre den sosiale og den politiske situasjonen i landet. Mange av disse ble bortført eller drept, fordi de krevde å stoppe folkemordet som den guatemalanske staten gjennomførte mot urfolk ulike steder i landet på 80-tallet”, sa representanter fra H.I.J.O.S. på en pressekonferanse den 27. juni hvor de annonserte lørdagens marsj.

Folkemord og straffefrihet: Fortid og nåtid

I år var marsjen spesielt viktig. 10. mai ble Efraín Ríos Montt, som var de facto-president i 1982 og 1983, dømt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten i guatemalansk høyesterett. Han ble dømt til 80 år fengsel for folkemordet på den etniske gruppen Ixil. Nær 100 overlevende som vitnet, og eksperter i antropologi, psykologi, militær struktur og historie, gjorde den direktesendte rettsaken til en kilde for viktig kunnskap med relevans for hele verden. Samtidig ble dommen et lite steg i retning av rettferdighet for ofrene.

Dommen er historisk også fordi det for første gang i historien dømmes en folkemorder i sitt eget lands domstol. Dommen er i dag annullert av Guatemalas grunnlovsdomstol (CC), og mange av de som følger rettsaken frykter at et for svakt og korrupt rettsystem vil føre til at Ríos Montt ikke dømmes igjen. Militære og økonomiske maktgrupper i Guatemala har gått sammen for å forhindre at rettsaken går videre, og velfinansierte propagandakampanjer anklager menneskerettighetsforkjempere som har fremmet rettsaken for å være terrorister eller finansiert av internasjonal bistand, som ifølge disse manipulerer vitnene. De aggressive kampanjene påstår at det pågår et heftig lobbyvirksomhet opp mot domstolene.

“Rettsaken om folkemordet ble gjennomført midt i en kontekst preget av vold og undertrykkelse mot Xinka-folket, Qanjobal-folket og mestisene som er engasjert i en sosial kamp for å forsvare territoriet og naturresursene. Man må se rettsaken i denne sammenhengen. Folkemordet skjedde ikke bare i fortiden; vi har i dag den samme undertrykkende politikken mot landsbyene. Målet er fortsatt å utslette oss, landsbyene og kulturen til landets etniske grupper”, sier H.I.J.O.S Guatemala i en pressemelding i forbindelse med årets marsj.

«Jeg er også et offer for folkemordet»

Organisasjonen har promotert kampanjen “Jeg er også et offer for folkemordet”/”Tambien Soy Victima del Genocidio”, som ønsker å vise hvordan folkemordet ikke bare angår Ixilene som vitnet i rettssalen. Alle guatemalanere er ofre for en stat som har fremmet straffefrihet og vold, og som mangler vilje til å gi befolkningen rettferdighet. Kampanjen ønsker også å fremme at på tross av dette kjemper folk viktige og modige kamper; for å forsvare retten til livet, til å bestemme over egne naturressurser, og for retten til å ha en identitet og et historisk minne som kan videreføres til de neste generasjoner.

“I dag har vi en dom for et folkemord som en domstol kom frem til etter å ha hørt vitneskildringene til nesten 100 overlevende. Dommen ble annullert av grunnlovsdomstolen som har valgt å forsvare straffefrihet, men den legitimeres likevel hver dag av folket i Guatemala. Til tross for at landets politikk fremmer folkemord, skaper og gjenskaper vi en levende kultur og minner. Vi skaper historie”, skriver H.I.J.O.S.

Også i andre deler av landet, som Nebaj og Coban marsjerte bonde- og urfolksorganisasjoner for rettferdighet og mot straffefrihet.

Her kan du høre et Intervju med Filiberto Celada fra H.I.J.O.S Guetemala.

 

 

 

En kommentar til Heltene og Martyrenes dag

  1. Susanne sier:

    Her er en link til en laat som ble skrevet til marsjen, den 30. juni. Videoen har bildeklipp fra marsjen. Vakkert! https://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=6LEKV7mirls#at=312

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *