Mayakvinner bryter stillheten i Guatemala

27. september avsluttes første runde i en historisk viktig rettslig høring i Guatemala. 15 q’equch’i-kvinner fra Izabal har forklart retten om hvordan soldater utførte systematisk seksuell tortur mot dem under den væpna konflikten.

Svært mange kvinner ble voldtatt av soldater som del av systematisk seksuell tortur under den væpna konflikten i Guatemala. Sannhetskommisjonen CEH dokumenterte 1 465 tilfeller – 88,7 prosent av disse ble utført mot mayakvinner. Voldtektene skjedde ofte foran mannlige familiemedlemmer, eller etter at kvinnenes ektemenn var blitt bortført eller drept av militæret. Den seksuelle torturen ble brukt systematisk for å fornedre kvinner og hele landsbyer, samt ødelegge familiære og sosiale bånd.

Straffefrihet

Seksualvold er en forbrytelse - fra rettshøringene 25. september

Straffefrihet er regelen heller enn unntaket i Guatemala, og vissheten om dette, samt frykt for stigmatisering i samfunnet gjør at mange kvinner har tiet om sine opplevelser. Noen regner med at opp til over 100 000 kvinner ble voldtatt av soldater. «Dokumentasjonen av disse delene av folkemordet har vært vanskelig», sier en anonym kvinne i organisasjonen Conavigua. «Skammen etter å ha blitt voldtatt gjorde at når erstatningsprogrammet (Programa Nacional de Resarcimiento) tok imot og dokumenterte saker, valgte kvinnene ofte bare å fortelle om volden mot andre familiemedlemmer. Enkene fortalte for eksempel bare om bortføringen av slektningene deres, ikke om torturen de selv overlevde».

Perez Molina står i 2012 for graverende brudd på menneskerettighetene

De siste årene har flere kvinner valgt å fortelle sine historier, men om de ikke skjuler identiteten sin, kan de stå foran en risiko for sin egen sikkerhet i et land hvor de militære maktsektorene er intakte etter en ufullstendig fredsprosess. Den pågående rettsaken, 16 år etter fredsavtalene som ble skrevet under i 1996, er den første av sitt slag, og derfor en fundamentalt viktig del av de forsinkede og mangelfulle rettsprosessene. Men saken er også risikabel i et land hvor dagens valgte president, Otto Perez Molina, representerer den militære sektoren i landet, og selv bærer et stort ansvar for folkemordet, som Perez selv avviser at fant sted.

Under hans regjering, i 2012 er utviklingen og fredsarbeidet pa vei i feil retning. Med Perez Molina har blant annet seksuell tortur på nytt blitt et våpen soldater bruker mot folkelig motstand, spesielt motstanden knyttet til gruveselskapene og damkraftverkene. Disse sakene har fått overraskende liten internasjonal oppmerksomhet, likevel har både kvinner fra Santa Cruz Barillas, Izabal og San Rafael las Flores rapportert om a ha overlevd voldtekter fra soldater. På grunn av frykt tør ikke disse kvinnene å stå fram med navn.

Militærleiren i Sepur Zarco

Vitneutsagn

Denne uken har fire kvinner daglig fortalt retten om om hvordan soldater fra en militærleir i Sepur Zarco, Izabal, etter å ha bortført ektemennene deres, utnyttet kvinnene på det groveste. De ble tvunget til å tilbringe lange perioder i militærleiren, hvor de lagde mat, vasket opp, og ble voldtatt av «utallige soldater hver dag», i følge kvinnenes vitneutsagn. Dette skjedde etter at militæret hadde bortført ektemennene deres, under påskudd av å lete etter geriljaen. Men det viste seg at de som ble bortført var jordløse bønder som kjempet med fredelige midler for å få tilgang til dyrkbar jord. Da kvinnene tok nok mot til seg, til å dra til militærleiren i Sepur Zarco for å lete etter sine menn, ble de anholdt av soldatene, og tvunget til seksuelt slaveri.

Ikke enkeltpersoner, men statlig strategi

Ana Lucía Morán fra organisasjonen Mujeres Transformando el Mundo, som gir juridisk bistand til de 15 kvinnene, uttaler til pressen at etter de 15 kvinnenes vitneutsagn, bør arrestrordrene på de navngitte soldatene bli utstedt umiddelbart. Kvinnene ønsker å dømme de militære toppene, som beordret den seksuelle torturen, til ansvar. De militære dokumentene Plan Victoria 82 og Plan Firmeza 83 blir del av dokumentene saken vil bygge på, for å bevise at den seksuelle torturen ikke ble begått av enkeltsoldater, men snarere var del av en strategi for å straffe sosiale protester samt skape varige skader i urfolks sosiale og kulturelle organisering.

Saken blir til en viktig referanse i rettsprosessene mot de skyldige for krigsforbrytelsene og forbrytelsene mot menneskeheten etter den væpna konflikten i Guatemala. Utviklingen i 2012 viser at rettsprosessene ikke bare handler om å gjøre opp for fortiden. Dagens president har ikke brudt med sin militære fortid og praksis, og om ikke rettsystemet makter å dømme de skyldige, ser fremtiden i Guatemala mørk ut.

Alle foto: H.I.J.O.S. Guatemala

En kommentar til Mayakvinner bryter stillheten i Guatemala

  1. Vond lesing! .. Men viktig å få frem i lyset!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *