Misticaens, merkverdige, mystiske verden!

Tradisjonelt har kulturelle utrykk stått sterk i folkebevegelser verden over. Selv i Norge er det ikke en skikkelig valgkampåpning uten at Rune Rudberg har vært innom. Men der vi i Norge blir litt pinlig berørt hvis vårt eget bidrag inn i den kulturelle delen av programmet utarter til noe mer en en rask runde med hode-skulder-kne og tå, kanaliserer MST mange mennesker og store ressurser inn i sine misticaer. Men hva er nå denne vidunderlige, mystiske og for oss fremmede formen for kulturelt utrykk? Vel, vi får prøve å gi et svar.

Misticaen er en form for masseteater, hvor folk fra alle deler av organisasjonen deltar i å lage et symboltungt skuespill med sang, dans, akrobatikk og musikk. Et poeng i produksjonen er nettopp at det skal være lav terskel for å delta, og dette gir også mange av misticaene mye av sin sjarm. Det de taper i litt rufsete koreografi tar de igjen med å være rundt tusen mennesker i alle aldre som sammen prøver så godt de kan.

Misticaen har en sentral posisjon i mange sosiale organisasjoner, som en måte å formidle en felles historie om kamp, identitet og tilhørighet. Den er utdannende, på en egalitær måte, samtidig som den legger opp til at alle deltagerne kan ta med seg sine erfaringer og sin kunnskap inn i samlingen. Den legger få føringer på hva som skal gjøres, og tar utgangspunkt i folk hverdag, i folks evige kamp og i MSTs visjon om et bedre Brasil, hvor folk skal få drive jorda med verdighet.

I klippet under ser vi klipp fra forskjellige misticaer på MSTs sjette kongress. Hver møtedag startet med en mistica som varte rundt en halv time og i disse blei vi presentert for en rekke forskjellige temaer. Ofte var det delstatsdelegasjonenenes ansvar å lage en mistica, mens andre ganger var det spesielt kvinner, barn eller ungdommer som var hovedfokus. Manglende portugisiskkunnskap gjorde det litt vanskelig fullt ut å skjønne meninga i alle misticaene, men kampen mot kapitalen og for en jordreform står sentralt i alle.

Vi internasjonale deltok også i en mistica. De som styrte opplegget hadde vett til å dimme lyset godt under vår opptreden, og selv om jeg observerte den innenfra, kan jeg med sikkerhet si at det nok var den minst spektakulære av alle de til sammen sju misticaene vi blei presentert for.

En mer utfyllende tekst om misticaen er å finne i neste reisebrev. Det blir fett som faen.

Over og ut!

Toppfoto: Ingrid Fadnes

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *