«Nå er det vi som skremmer dem»

I den lille byen Tocoa i Bajo Aguán-området i Honduras har det samlet seg folk fra over 20 forskjellige land. Over tusen mennesker har reist fra fjernt og nær på dårlige veier til en by med en ubehagelig stemning. Men grunnen til at vi er her gjør hele turen verdt det.

I forbindelse med opprettelsen av et permanent menneskerettighetssenter arrangeres den første menneskerettighetskonferansen i Bajo Aguán, Honduras denne helgen i februar. Målet med konferansen er å sette fokus på de systematiske bruddene på menneskerettighetene i Aguán-dalen som har foregått etter kuppet mot president Zelaya i 2009. En menneskerettighetskommisjon som besøkte regionen i mars 2011 konkluderte med at bøndenes kamp har blitt møtt med drap, kidnappinger, trusler, systematisk stigmatisering og kriminalisering. Sivilsamfunnsorganisasjoner i landet ber om internasjonal solidaritet og jobber for en bevisstgjøring rundt relasjonen mellom militarisering, transnasjonalisering, kampen for jord og brudd på menneskerettighetene i Honduras.

«Tiden etter kuppet har vært preget av ekstrem undertrykkelse, forfølgelse av sosiale bevegelser og grove menneskerettighetsbrudd.»

Fra pressebenken i den store konferansesalen dundrer talene fra nasjonale og internasjonale representanter over høytalerne. I hjørnet ovenfor oss står bildene av ofrene for jordkonflikten, militariseringen og undertrykkelsen i Bajo Aguán. 45 mennesker har blitt drept bare siste året, mesteparten av dem var organiserte småbønder i de lokale bondeorganisasjonene som MUCA og MCA. Ingen har blitt dømt for drapene.

Tiden etter kuppet har vært preget av ekstrem undertrykkelse, forfølgelse av sosiale bevegelser og grove menneskerettighetsbrudd. Bajo Aguán-området er det området som er hardest rammet. Her kjemper tusenvis av bønder en farlig kamp for retten til jord, under kontinuerlige trusler og overgrep fra hæren, politiet og private vaktstyrker. Etter kuppet i 2009 har bøndene okkupert jord, etter at prosessen med tilbakeføring av jorda fra store jordeiere ble avbrutt av kuppmakerne. For å kreve retten til jorda som rettmessig tilhører dem etter jordreformer allerede på 70-tallet, har bøndene okkupert rundt 5000 hektar jord. Den eies opprinnelig av de tre store jordeierne i området Miguel Facussé, René Morales y Reynaldo Canales, og brukes til å dyrke palmeolje.

Området bosetningene ligger i har blitt militarisert i to omganger. Kun måneder etter valget av kupp-president Lobo i desember 2009 ble det satt inn massive styrker for å kaste ut bosetterne. Militæret og jordeiernes private sikkerhetsstyrker samarbeider og har sørget for kontinuerlig tilstedeværelse i området siden da. I august 2011 ble området på nytt offisielt militarisert og over 1000 soldater er tilstede gjennom operasjon Xatruch II, som kom som et svar på en rekke drap på ledere for jordokkupantbevegelsen. Også utenlandske soldater, hovedsakelig fra USA og Colombia, er observert i området og dukker opp sammen med de nasjonale styrkene. En nylig vedtatt lov gir militæret rett til å utføre flere av politiets oppgaver.

Rafael Guerra huker tak i oss inne på konferansen og tar oss med utenfor. Han vil vise oss noen bilder som bevis på overgrepene fra politiet mot motstandsbevegelsen. Bildene vise hans forslåtte kropp etter et møte med politiet. Guerra er aktiv medlem av FNRP, Frente Nacional de Resistencia Popular og forteller at han i januar ble plukket opp av fire politimenn utenfor butikken sin i Tocoa. Der banket de han opp mens sønnen stod ved siden av og filmet. Senere ble han ført bort i bil til en politipost i nærheten og mishandlet mer, før han ble kastet i en celle i 24 timer. Politiet oppga ikke noen grunn for arrestasjonen. Da han anmeldte hendelsen med vitner, videofilm og bilder, ble han avvist tvert med beskjed om at det ikke var tilstrekkelig bevismateriale.

Uttallige lokale organiserte er blitt behandlet på samme måte og flere av lederne for regionale og nasjonale organisasjoner er truet på livet.

Ublidt møte

Militære styrker stoppet den internasjonale delegasjonen, og tok beslag på kameraer og opptaksutstyr.

Den siste dagen av konferansen avsluttes med et besøk til bosetningene Rigores og Marañones. På veien stoppes karavanen av seks biler med en delegasjon på rundt 30 nasjonale og internasjonale representanter av militæret. I en halvtime blir vi stående i stekende sol, med rundt 15 soldater som truet oss og anholdt flere av de honduranske kameratene som var med oss, uten noen form for motiv eller begrunnelse. Soldatene nektet å identifisere seg og stilte de lokale jordokkupantene med armene på bilen for ransakelse og registrering. Ved et tilfelle ble en av dem dyttet og truet av soldatene da han ikke ville stille seg i rekken. Situasjonen ble godt dokumentert av forsamlingen av internasjonale journalister og delegater som var med karavanen. Ved flere anledninger ble vi truet med å bli tatt fra kameraer og opptagere om vi ikke tok dem vekk. Flere poengterte de åpenbare bruddene på ytringsfrihet, men truslene fortsatte. Til slutt kunne vi fortsette til bosetningene.

Hendelsen er et enkelt eksempel på den kontinuerlige og systematiske undertrykkelsen jordokkupantene i Aguán lever med. Uten internasjonal presse tilstede ville situasjonen vært mye verre, som er den virkeligheten bøndene i bosetningene i Aguán lever i. Florentino Guevara bor i Rigores og forteller at i juli 2011 kom militæret og Miguel Facussé sine private styrker sammen til bosetningen, tungt bevæpnet. De brant ned skolen og flere hus i nærheten, slo, truet og jaget folk fra husene sine. Tre ganger skjedde dette, mellom juli og september i fjor. De ødela alt vi hadde, forteller Guevara, og det er ingen som har etterforsket hendelsene eller blitt dømt for dem. Selv om vi har anmeldt det til både nasjonale og internasjonale institusjoner.

Fram til for en måned siden har militæret og vaktene til Facussé vært her og fortsatt med trusler og overvåkning, fortsetter Guevara. Her i området er det en forbrytelse å være bonde, sier han.

Kuppet president Manual Zelaya (t.v.) var tilstede under åpningen av konferansen

Vi trenger internasjonal solidaritet!

Beskjeden er klar fra de vi møter, behovet for internasjonal solidaritet er stort. Et ønske om bevisstgjøring lokalt og internasjonalt fokus på den ekstreme undertrykkelsen i Bajo Aguán er målet med hele konferansen. Deklarasjonen som kom ut av konferansen ber om en endelig løsning på konflikten i Bajo Aguán, uten flere uverdige forhandlinger om kjøp og salg av landområder. I tillegg krever forsamlingen løslatelse av den politiske fangen José Isabel Morales fra Movimiento Unificado Campesino del Aguán (MUCA), en slutt på straffefriheten og militariseringen i Honduras og en styrking av det Permanente Internasjonale Menneskerettighetsobservatoriet i Aguán. De internasjonale delegatene som var tilstede erklærte en igangsetting av ulike aksjoner i solidaritet med de sosiale bevegelsene i Bajo Aguán.

Og det hjelper at dere er her, sier Gerardo Argueta, koordinator i Marañones, og medlem av Movimiento Unificado Campesino del Aguán (MUCA). Bare denne helgen er det mindre militære og kontrollposter enn vanlig, fordi vi har samlet oss. Nå er det vi som skremmer dem.

Katrine Ringhus deltar på menneskerettighetskonferanse i Honduras, og gjesteblogger for Folk og røvere i Latin-Amerika.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *