Politiske fanger i Mexico – Alberto Patishtán og Alvaro Sebastian Ramirez

12. og 13. mai ble Foro Contra la Prisión Política y por la Libertad de Alberto Patishtán holdt på urfolksuniversitetet Cideci i fjellbyen San Cristobal de las Casas, sør i Mexico. Forumet ble arrangert av Red contra la Represion y por la Solidaridad, fra det politiske alternativet Den andre kampanjen.

Å kjempe for de politiske fangenes frihet er viktig i Mexico, hvor domstolene er korrupte og knyttet til politiske miljøer. Selv om tallene er uklare, kjenner man til rundt 500 politiske fanger i mexicanske fengsler. Mange av de politiske fangene forlates, og sakene deres forblir ukjente. EZLN tok et oppgjør med denne kulturen etter Atenco-saken i 2006, og fremmet de politiske fangenes krav om frihet som en av de viktigste kampene. I de fire årene Atenco-fangene ble sittende innesperret, opprettholdt aktivister en permanent leir foran fengselet Santiagito. Hver kveld løp de rundt fengselsmurene, mens de ropte navnene til de innsatte, slik at de ikke skulle føle seg forlatt. Det har oppstått kollektiver som kjemper utelukkende for politiske fangers frihet. Statens voldelige represjon av sosiale bevegelser i delstater som Chiapas, Oaxaca og Guerrero har gitt erfaringer om hvordan man kan kjempe juridisk og politisk for fangenes frihet; og samtidig støtte fangene, deres familier og landsbyer. Det er denne type erfaringer som ble diskutert på forumet.

Det er viktig å fokusere på saken til Alberto Patishtán. Kommende 19. juni vil han ha vært fengslet i 12 år for drap på seks politimenn. Drap som han ikke har begått. Dommen hans lyder på 60 år. Da han ble arrestert var kommunen hans, El Bosque, i høylandet i Chiapas, inne i en turbulent periode preget av politisk vold. Mange peker på stridigheter innen partiet PRI som gjorde det lønnsomt å peke ut Patishtán som syndebukk. At kommunens landsbyautoriteter skrev dokumenter som viser at han deltok på et allmøte i gjerningsøyeblikket, har ikke endret hans sak. Alvorlige brister i det fellende vitneutsangnet fikk heller ikke betydning. Det sies at den dengang lille gutten som vitnet mot Patishtán i dag er alkoholisert, og at han ved flere tilfeller har blitt observert gråtende og full, mens han hevder å ha vitna falskt. Under den store sultestreiken i Chiapas fengsler i 2008 var Patishtán den eneste av de politiske fangene som ikke vant friheten. Under sultestreiken i Chiapas-fengselet Cereso #5 i 2011, ble han som straffereaksjon overført til høysikkerhetsfengselet i Guasabe, Sinaloa, mer enn 1000 kilometer fra sin familie. Patishtán var en karismatisk lederfigur i Chiapas fengsler, og jobbet for å organisere andre politiske fanger. Saken hans er en verkebyll for mexicanske myndigheter, som fortsatt nekter å frigi ham, selv om saken behandles i den inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen. Patishtán-saken er viktig og emblematisk, og kan bidra til å få andre politiske fangers saker frem i lyset.

La Voz de los Xiches, fra Loxicha i delstaten Oaxaca, deltok også på forumet. De driver en utrett kamp for frihet til de politiske fangene som en gang på 90-tallet ble beskyldt for å være med i geriljaen EPR (Ejercito Popular Revolucionario). Loxicha er en av Mexicos fattigste områder, med høy dødelighet, og utbredt materiell fattigdom. Innbyggerne er urfolk som snakker Zapoteco. Ved morgengry den 29. august 1996 angrep medlemmer av EPR militære bygninger i kommunen Santa Maria Huatulco. Datoen markerer derfor begynnelsen på en langvarig og omfattende militarisering av hele regionen. Befolkningen ble utsatt for ulovlige raziaer, bortføringer, tortur, seksuell vold, trusler, og politiske drap. De ble beskyldt for å være medlem av, eller sympatisører med, EPR.

Alvaro Sebastian Ramirez. Foto: La voz de los Xiches

Alvaro Sebastian Ramirez ble arrestert 15.desember 1997. Han ble holdt fanget i et ukjent hus i 11 dager, hvor han ble utsatt for grov fysisk og psykologisk tortur. Han ble bakbundet og fikk en pose over hodet. Han fikk tørt brød og skittent vann hver tredje dag. Han ble tvunget til å svelge tabletter, som gjorde at han hallusinerte. Han fikk mineralvann med chilli i nesen. Han ble stukket, sparket og slått, og ble påført elektriske støt på testiklene. Og han ble nektet søvn. Samtidig fortalte bøddlene hans at de allerede hadde voldatt hans kone og døtre. Tilsutt gav Alvaro Ramirez opp, og skrev under på at han hadde høy militær rang i EPR, selv om dette ikke var sant. Han ble dømt til 29 år, for overlagt drap, drapsforsøk, terrorisme og konspirasjon. Alvaro og minst syv andre sitter fortsatt fengslet i Ixcotel, Oaxaca, med denne typen annklager.

Sakene til Patishtán og Ramirez er eksempler på hvordan politiske fanger utsettes for ekstreme menneskerettighetsbrudd, og hvordan mexicanske myndigheter nekter å anerkjenne åpenbare og grove feil i grunnleggende juridiske prosesser. Fengsel brukes som sosial kontroll i Mexico. Truslen om fengsel kan få enkeltpersoner til å slutte å kjempe. Samtidig virker fengsling av aktivister demotiverende på organisasjoner og landsbyer. Derfor er denne kampen viktig for Den andre kampanjen og EZLN. De politiske fangene skal aldri mer bli glemt.

For mer info om de politiske fangene fra Loxicha: http://lavozdelosxiches.blogspot.mx/

For mer info om Alberto Patishtan: http://noestamostodxs.noblogs.org/?page_id=14

For mer info om forumet: http://foroporlalibertad.noblogs.org/

Toppfoto:  Mexico Atenco av Jesús Villaseca Pérez. under Creative Commons.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *