Santo Domingo

Mexico by, ifølge Wikipedia verdens 10. største by med over 20 millioner innbyggere, strekker seg uendelig i alle himmelretninger. De fleste nordmenn vet ikke mye mer om denne gigantiske metropolen enn at den er fylt til randen av fattigdom og kriminalitet. I hvert fall var dette mine tanker om byen før jeg, sammen med resten av brigaden, fikk oppleve den med egne øyne. Etter fire intense dager har dette inntrykket blitt bekreftet, samtidig som at jeg sitter igjen med et annet, minst like sterkt inntrykk. Dette er hvordan folk i fattigdom og nød som ikke kan stole på hverken sin egen eller andre stater, går sammen og organiserer et samfunn de har blitt ekskludert fra.

1. september 1971 begynte en strøm fra rurale strøk til Mexico by. På tre dager kom 100 000 fattige arbeidere og bønder til det som i dag er kjent som bydelen Santo Domingo. 10 000 familier fra hele Mexico som i desperasjon måtte forlate sine hjem, slo seg ned i et område som på denne tiden besto av vulkansk stein. Dette var hovedsakelig mennesker uten sjanse til å betale husleien som ville blitt krevd i andre områder, men med like stor rett til husly som enhver annen. Dette dannet grunnlaget for den uavhengige bydelen den er i dag.

På eget initiativ tok titusenvis av menn, kvinner og barn til hakke og spade for å skape ikke bare et sted å overleve, men også et velfungerende og godt samfunn med et gjennomført kollektivistisk system basert på frivillig arbeid – solidaritet.

2012-08-27 12.10.04

«Den stekende latinamerikanske solen forsterket de varme fargene»

Da vi kom hit til Santo Domingo var det lite som ga oss et inntrykk av bydelens harde, men utrolige historie, selv om hus på alle kanter var prydet med veggmalerier som illustrerte en sterk politisk og kulturell bevissthet. Den stekende latinamerikanske solen forsterket de varme fargene som en så ofte finner igjen i nabolag i denne delen av verden. Gatene var fulle av liv og flere ganger gikk vi forbi hus dedikert til teater, dansehaller og skoler. Men det var ikke før vi satte oss ned i en lokal matsal og fikk fortalt historien om stedet at vi virkelig forsto hvilken innsats som egentlig ligger bak disse gatene hvor vi nettopp hadde tråkket rundt.

Over bønner, squash og maistortillas fikk vi høre om mennesker som hadde bodd i steinhuler og pappesker mens de bygde sine nye hus og organiserte sitt nye samfunn. På tross av politiets (som er kjent som voldelige og korrupte i her i Mexico) forsøk på å kaste dem ut, klarte dette folket å etablere seg her i Mexico By. Gjennom årenes gang fikk de bygget hus, som gradvis ble installert med strøm og vann.

Den dag i dag er Santo Domingo fortsatt en bydel som avhenger av dugnad og samarbeid. Med Latin-Amerikas største universitet, UNAM, rett i nærheten, har mange intellektuelle pågangsdrivere bidratt til å drive det lokale samfunnshuset hvor en også finner stedets bibliotek og boksjappe. Selv om bydelen fortsatt er preget av kriminalitet og rusproblematikk, klarer lokalsamfunnet å opprettholde de mange kulturtilbudene som garanterer unge en god utdanning med innspill av kultur og ikke minst en uavhengig læreplass som ikke bare blir påvirket av statens nyliberalistiske interesser. Som aktivister fra bydelen selv sier, burde kultur vært en rettighet på lik linje med helse og utdanning. Tilbud som dans, teater, formende kunst og fotografi har holdt mange unge vekk fra Mexicos gater hvor hard kriminalitet råder.

I tillegg til kulturtilbud fikk vi se hvordan lokalsamfunnet arbeider for å forsyne seg selv med råvarer på en økologisk og bærekraftig måte. Eksempler på dette er drivhuset på taket til det lokale samfunnshuset hvor det dyrkes flere grønnsaker og medisinplanter, samt en tortillafabrikk som baserer seg på energi fra solcellepaneler og økologisk mais. På denne måten står Santo Domingo frem som et eksempel på mennesker med få rettigheter som har organisert seg for å drive et uavhengig samfunn med det mål for øye ikke bare å ta vare på seg selv, men også resten av verden. Og dette får de til på tross av en regjering som kontinuerlig prøver å hindre dem fra å få oppfylt sine drømmer om et ikke enkelt, men verdig liv.

Den kollektive tankegangen i Santo Domingo har gjennom en setning blitt understreket i en bok som er å få kjøpt i den lokale boksjappen. Dette korte sitatet gir en grunnleggende forståelse for hvilken kamp dette samfunnet har ført, og fortsatt fører den dag i dag: «du kan delta, din innflytelse og din styrke er samarbeidet. Med alles anstrengelser vil det finnes helse, vann og elektrisk lys, arbeid, anstendige boliger og over alt fred».

Tekst: Yngve Heiret, på solidaritetsbrigade i Chiapas.

Foto: Høstbrigaden 2013

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *