Siste fase: Rettsaken mot Efrain Ríos Montt og Mauricio Rodriguez Sánchez.

Guatemala: For de av oss som har fulgt rettsaken mot Ríos Montt og Rodriguez Sánchez siden den startet 19.mars, har erfaringen gitt uvurderlig historisk kunnskap. Mange ulike vitner har avgitt sine forklaringer, flesteparten på vegne av den anklagende part som er sammensatt av Ministerio Público (politimyndigheten), menneskerettighetsorganisasjonen CALDH og ofrenes organisasjon AJR (Forbundet for Rettferdighet og Forsoning).

Saken gjelder folkemordet mot 1771 mennesker fra urfolksgruppen Maya-Ixil i perioden 1982-1983. Dette er kun en av fire åpne saker som har blitt reist mot Rios Montt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Rodriguez Sánchez var sjef for etteretningsbyrået G-2 i samme periode, og er tiltalt på lik linje med Rios Montt som var president.

Hjerteskjærende historier

De første ukene ble viet til historiene til de overlevende av massakrene. De som opplevde at landsbylederne og kirkelederne i deres landsbyer ble henrettet av militære. De som siden ble tvunget til å heise det guatemalanske flagget i sine landsbyer for å vise troskap til hæren, men som likevel så sine familiemedlemmer bli drept, en etter en, av den samme hæren. De som deretter så sine landsbyer bli brent og jevnet med jorden, og som siden kjempet for å overleve i de kalde høyfjellene i flere år. Noen kom seg ut til Mexico, eller overgav seg, og ble forflyttet til de militært kontrollerte Aldeas Modelo, som var strukturert på en slik måte at de i denne rettsaken brukes som enda et bevis på folkemordet; de skulle viske ut de overlevendes kultur og tradisjoner.

espaldas-ixiles-674x450

Ixil-vitne avgir sin forklaring forran domstolen. Foto: Roderico Días.

Vi har hørt kvinner fortelle om voldtekter utført mot dem av mange soldater, og hvordan de ble vitner til at deres døtre og mødre ble voldtatt og drept. Hjerteskjærende historier, som også handler om vilje og mot til å overleve, og om å komme til høyesterett og fortelle domstolene om all den uretten som skjedde mot dem.

“Vi ønsker ikke hevn”, sa vitnene; “Vi ønsker rettferdighet slik at dette ikke skjer igjen”.

 

 

Ekspertvitner

Deretter fikk vi høre en rekke vitneerklæringer fra ekspertene i forensisk antropologi. Det er de som åpner de skjulte massegravene, og gjør tekniske undersøkelser av beinrestene, for å kartlegge DNA, alder, kjønn og dødsårsak. Tekniske, og til tider monotone rapporter ble lest opp for retten. Viktige er de likevel; på en oppsummerende og nærmest kald måte, lar de dommerne og tilhørerne få innblikk i de faktiske bevis på den massive volden mot babyer, barn, voksne og eldre. Deres rapporter motsir forsvarets argumenter om at de som ble drept omkom i bevæpnede konfrontasjoner, og at de var geriljasoldater. De viste til at det var barn og eldre, gravide kvinner og ungdommer, som døde av nakkeskudd eller skudd i pannen.

asesino-rios-montt-674x450

Tiltalt for folkemord: Roderiguez Sánchez (nærmest) er iskald og viser få eller ingen miner mens vitnene forteller sine historier.

Historikere, psykologer og sosiologer  har også delt sine konklusjoner fra ulike ekspertrapporter om institusjonalisert rasisme i Guatemala, militærets struktur, antropologi og psykososiale konsekvenser blant befolkningen etter krigen. Rapportene er viktige. Blant de som skiller seg ut er Marta Casaus rapport om relasjonen mellom rasisme og folkemord. Kombinasjoner av til sammen ni kriterier har i andre saker i verden ført til dom for folkemord. Dessverre, sier Marta Casau, er Guatemala et land hvor alle ni kriterier oppfylles. Cadenas viser med faglige argumenter til hvordan en antagelse om at personer med etnisk Ixil-tilhørighet som hadde bånd til geriljaen, ikke legitimerer den massive volden, og at en antagelse om at de tilhørte, eller potensielt kunne tilhøre, en militært definert “indre fiende”, ikke motsir at det skjedde et brutalt folkemord i Guatemala.

Militæret vitner

Torsdag 4. april førte påtalemyndigheten et beskyttet vitne. Den tidligere kaibil-soldaten forklarte seg om drap på barn, kvinner og tortur som han var med på. Han knyttet dagens president Otto Perez Molina, alias Tito Arias på den tiden, direkte til massakrene. Nyheten har blitt fortiet i guatemalanske aviser, som ellers følger saken. Dagene etterpå førte de nasjonale avisene en rekke sensasjonelle, men i sammenligning med det som rettssalen bevitnet dagen før, uviktige nyheter. Dette blir tolket som et forsøk å vri fokus vekk fra denne ikke overraskende, men likevel svært viktige saken.

"Det har ikke forekommet folkemord": Militærets støttespillere demonstrerer utenfor Høyesterett.

«Det har ikke forekommet folkemord»: Militærets støttespillere demonstrerer utenfor Høyesterett.

På sin side har forsvaret ført vitner som har vært, er en del av hæren, eller har hatt tilknytning til hæren, slik som advokater eller statsansatte. Deres poeng har blant annet vært å “bevise” at Ríos Montt som president ikke viste om hva som foregikk ute i felt.

“Presidenten hadde kun ansvar for forsvarsdepartementet, på lik linje med andre departementer”, understreket en oberst, i skarp kontrast til Rios Montts egne uttalelser på 80-tallet.

 

Påtalemyndigheten knuste argument hans ved å vise til at Ríos Montt selv tok makten ved militært statskupp, og satt som leder for en militærjunta deler av sin periode.

Propagandakrigen som føres av militære veteraner i AVEMILGUA og den nyere Fundación contra el Terrorismo (Stiftelsen mot Terrorisme) har hardnet til. Forsvaret til Ríos Montt, de militære veteranene og spaltister fra høyresiden bruker de samme argumentene: “Rettsaken handler om hevn”, “vitnene manipuleres av organisasjoner som fremmer terrorisme i Guatemala” (her inkluderes også den norske og den svenske ambassaden), “Ixil-befolkningen og den katolske kirken var med i geriljaen”, “geriljaen sto også for menneskerettighetsbrudd” og “vitnene lyver”.

Fundación contra el Terrorismo har skrevet en rapport med tittel «La Farsa del Genocidio»

som innebærer en historisk revisjonisme av den typen man sjelden ser maken til. Med grunnlag i rapporten har militæret blitt intervjuet av en rekke høyrevridde medium, blant annet radiokanalen Emisoras Unidas. Stiftelsen la penger på bordet, og søndag 14. april og mandag 15 april, kunne rapporten leses som vedlegg i den nasjonale avisen El Periodico. At en nasjonal avis lar en 53-sider lang militær propagandablekke distribueres, samtidig som landet er mitt inne i historiens viktigste og vanskeligste rettsaken noen sinne, svekker (mildt sagt) avisens integritet, samtidig som det må ha kostet mye penger.

Det er sterke interesser knyttet til denne saken. Det koker i mellom de ulike lukkede maktalliansene innenfor det økonomiske og militære oligarkiet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *