Ytringsfriheten i fare i Bolivia

Enkle handlinger, som å gå på kafé eller sitte på bussen og ikke kunne uttrykke seg fritt i samtaler, har blitt et økende problem i Bolivia. Det anbefales å ikke snakke om, eller kritisere regjeringens tiltak på telefon eller på Facebook.

I oktober annonserte Bolivias visepresident Alvaro Garcia Linera at han ønsker å finne måter å unngå at sosiale nettverk som Facebook eller Twitter brukes til å fornærme myndighetene, sende rasistiske meldinger eller annet innhold de mener er i strid med demokratiet. Denne uttalelsen har skapt mange reaksjoner fra den bolivianske befolkningen.

I denne sammenhengen uttalte kulturministeren Pablo Groux at «… en lov som regulerer det sosiale nettverk ble utarbeidet av kommunikasjonsdepartementet”. Kort tid senere sa han at «ingen lov har blitt vedtatt enda, men i dette tilfellet har kommunikasjonsdepartementet begynt å se på hvordan sosiale nettverk kan reguleres.” Samtidig bekrefter regjeringsminister Carlos Romero at det er en kommisjon som jobber med en analyse av sosiale nettverk i regjeringen.

Men noen dager senere sa visepresident Linera at det er umulig å kontrollere sosiale medier og at regjeringen ikke har planer om å utarbeide en lov i denne sammenhengen.

«La oss ikke glemme at uten ytringsfrihet finnes ikke demokratiet».

Et annet problem som tydelig reflekterer brudd på ytringsfriheten så man et eksempel på i august, da regjeringen til Evo Morales anmeldte katolske Agencia de Noticias Fides (ANF) og avisene El Diario og Página Siete for «å spre og oppfordre til rasisme» – forbrytelser som kan straffes med mellom ett og fem år i fengsel. Dette kom som følge av overskrifter som: ”Evo sier at hvis man sulter i øst kommer det av latskap”, «Evo anklager innbyggerne i øst for å være late” og «Morales mener at øst-bolivianerne er late, og han kritiseres for å diskriminere”.

Hva sa egentlig Morales? Han sa at «i øst-bolivia, der det dyrkes året rundt, sier jeg at latskap er den eneste grunnen til at folk er fattige og ikke har mat, mens i Altiplanoet (vest-bolivia) er det annerledes: Hvis det er frost, tørke eller hagl, blir det ingen mat, det er sant, men i ikke i øst, bare av latskap sulter man der

Bolivianske journalister var raske til å uttrykke sin uenighet mot presidentens tiltak, med protester i byene La Paz, Cochabamba og Santa Cruz.

Bolivia er rangert som nummer 108 i verdensrangeringen av Press Freedom 20112012, av Reporters Without Borders (RSF) som har base i Paris, Frankrike. RSF oppfordret den bolivianske regjeringen til å trekke tilbake anmeldelsen mot ANF, Página Siete og El Diario.

Angrep på radiostasjoner

Observatorio Nacional de Medios (ONADEM), som er en del av non-profit organisasjonen UNIR Bolivia, og som arbeider aktivt for å fremme retten til informasjon og kommunikasjon, rapporterte at fire lokalradioer ble angrepet og tvunget til å midlertidig avbryte sine sendinger i første halvdel av 2012.

Et av disse angrepene skjedde i Beni der programlederen og regissøren ble utsatt for vold midt under en sending, og mye utstyr ble ødelagt. To lokale radiostasjoner i Oruro ble i juni angrepet av grupper av gruvearbeidere med eksplosiver og dynamitt.

Informasjon fra ONADEM tyder på at de fleste anmeldte former for fysisk angrep på journalister er angrep med slag og steiner, samt hindring av journalistisk arbeid, etterfulgt av trusler.

I ett av tilfellene, der en journalist som publiserte en nyhetsartikkel om uregelmessig opptak av kadetter til politihøyskolen i Bolivia (ANAPOL), forteller journalisten at han ble kontaktet av personer som visste både navn, yrke og andre private detaljer om hans familie.

I den samme rapporten fra ONADEM kommer det frem at journalister mottar flest trusler fra politiet, etterfulgt av offentlige tjenestemenn og regjeringens sikkerhetspersonell.

«Ordren de fikk var klar: de måtte drepe meg, men jeg måtte dø smertefullt, jeg måtte brennes i hjel, og radioen måtte også brennes», sa Vidal.

Blant de nyere sakene om ytringsfriheten i Bolivia finner vi det forferdelige angrepet som skjedde i Tarija i oktober i år, da fire menn kom inn i studioet til Radio Popular Yacuiba. De forårsaket store materielle ødeleggelser og helte bensin over både eieren (som også er programleder) Fernando Vidal E. og journalisten Karen Anze D. Begge fikk andre- og tredjegradsforbrenning. Angrepet skjedde mens de var på lufta, og de snakket bl.a. om anklager om korrupsjon i tollvesenet (Control Operativo Aduanero).

Den bolivianske avisa El Deber publiserte et eksklusivt intervju med Vidal, der han mener  at angrepet var planlagt og finansiert av en gruppe lokale politikere, som i følge Vidal ville kvitte seg med bevis for korrupsjon.

«Ordren de fikk var klar: de måtte drepe meg, men jeg måtte dø smertefullt, jeg måtte brennes i hjel, og radioen måtte også brennes«, sa Vidal.

Mange angrep og trusler mot journalister forblir ukjent og ustraffet, av frykt for journalistenes og deres families sikkerhet.

Men hvor er sikkerheten som enhver stat skal gi sine borgere for å opprettholde demokratiet? La oss ikke glemme «at uten ytringsfrihet finnes ikke demokratiet».

Toppfoto: Joanne

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *