Folk og røvere i Kardemommeby

Da har brigaden vært på sitt første uteopphold på landsbygda i Guatemala! Gruppa på ti delte seg i fire, dro ut til forskjellige delstater og har jobbet med enten enkeorganisasjonen CONAVIUGA eller bondeorganisasjonen CUC (Comite Unidad de Campesina). Vi har med andre ord hatt veldig ulike dager, og hver for oss har hver dag betydd nye eventyr og nye lærdommer.

Thomas og jeg har oppholdt oss i delstaten Quiché og jobbet med CUC, og mesteparten av tida bodde vi hos en familie i en landsby høyt oppe i de nordlige fjellene. Landsbyen Santo Cristo Buena Vista befinner seg så nærme enden av en vei jeg noen gang har vært, for etter dette er det kun vill natur og skogdekte fjell, og her har vi bodd. Vi har lært masse om produksjonen av kardemomme, vi har fått opplæring i å lage tortillas (med ulikt hell – Thomas er uten tvil den beste av oss), vi har ridd på mulldyr i bratte, gjørmekledde åser, deltatt på lange seremonier for å bedre avlingene, samt politiske møter for å lære om landsbyens pågående kamp om rettene til jorda de bor på. MEN, i og med at alle dagene har vært så forskjellige følger her et lite innblikk i én av dem, med ett bilde for hver time.

Her har du tirsdag 25. oktober sett gjennom min telefon.

0620

06:20 Buenos dias fra hengekøya! Familien vi bor hos har allerede starta dagen, men vi drar oss liiitt til. Idag skal vi reise til en ny bosetning, en times gange fra der vi bor, og sekken er pakka og klar.

0720

07:20 Frokosttid! Stekte gulrøtter og tortilla. Ikke et måltid uten tortilla. Pluss kaffesaft. Definitivt en prosess å skulle bli vant til denne søte drikken, som på langt nær minner om den vanlige kruttkoppen jeg drikker hjemme.

0820

08:20 Olga og senora Petrona, vår vertssøster og -mor, forbereder lunsj. Det er tamales (kokt maismasse som er pakket inn i palmeblader, ofte med en god saus) som står på menyen – rester fra søndagens seremoni i kirka. Familien vi bor hos har tidvis arbeidere som jobber med å plukke kardemomme for dem, og i dag lages det lunsj til to ekstra.

dav

09:20 Da er vi på vei til Las Flores! Gjennom jungelen, over fjellet, i regnet – og de som har kommet for å hente oss ligger allerede hestehoder foran. “20 min», sier de. 56 minutter etter ankommer vi bosetningen, det er ingen tvil om at de kjenner fjellene og er mer vant til å gå langs de gjørmete stiene med tunge gummistøvler enn hva vi er…

1020

102010:20 Thomas står utenfor vårt nye hjem for de neste dagene. Vi skal bo i lærerboligen på skolen. Det er nemlig vanlig med reisende lærere, som drar fra landsby til landsby for å undervise i noen måneder av gangen. Skoletilbudet i Las Flores er helt nytt, de har bodd der i syv år uten å kunne tilby skolegang til barna sine – endelig er det på plass!

1120

11:20 Vi har kommet oss til rette i vårt nye krypinn. Det er ikke så vanskelig når hengekøya er vår faste følgesvenn og kan henges opp de fleste plasser.

1220

12:20 Lite har endret seg. Utsikten er den samme. Bortsett fra at Thomas har blitt modell og vi har fått tilskuere i bua. Barna lurer veldig på hvem vi er og hva vi gjør der. Ikke så rart, kanskje. Snart skal vi derimot spise lunsj hos presidenten i bosetningen.

1320

13:20 Lester og Clara viser meg kjøkkenhagen sin etter lunsj. “Urtene i suppa er herfra!” Det er ikke veldig vanlig å ha kjøkkenhage, de fleste kjøper grønnsaker og urter siden de heller fokuserer på å dyrke frem kardemomme. Arbeidet med kardemommen opptar hele familien, og når prisene faller (som det har gjort de siste årene, fra 5 kr per kg til 1 kr) påvirker det alle.

1420

14:20 Det blir også en del tid til å sitte henslengt i døra. Lunsjen fordøyes og dagboka må oppdateres. Selv om det ikke har blitt slaviske oppdateringer fra hver dag, er det fint å skrive ned noe av frykt for å glemme ting vi gjør.

1520

15:20 Thomas sjekker om kysten er klar for å gå på do. Regnet gjør det vanskelig. Området vi er i er velsignet med masse regn i denne perioden, men mellom januar og mars er det tørketid, og av mangel på andre vannkilder er det en skikkelig tøff tid for alle. Las Flores har ingen vannreservarer og er nødt til å kjøpe vann fra nærliggende landsbyer. Dette har ført til at mange familier har sett seg nødt til å flytte, slik at det som egentlig var et samfunn med 40 familier nå kun består av 27.

1620

16:20 Bananene vokser vilt da. Dette er utenfor huset til Alvaro, bosetningens president.

1720

17:20 Et stort konkylie ble brukt for å samle folk fra bosetningen til et infomøte hvor vi skulle snakke litt om hvem vi er og hva vi skal her, men det viste seg å egentlig være en fotballkamp. Gutta spiller om Q 1 (ca 1 kr), slik at de som vinner kan kjøpe seg brus. Og rett før mørket gjør det vanskelig å se konturene av de vi snakker med, får vi kjapt presentert oss. Riktig prioritering, syns jeg.

1820

18:20 Vi er på vei til middag. I mørket. Det har blitt en vane å ikke gå ut av huset uten hodelykt, samt at stjernehimmelen aldri har vært like overveldende som den er her. Milevis fra nærmeste gatelykt. I Las Flores har vi faktisk utsikt til to store byer, som på ett vis utgjør sin egen stjernehimmel. Og før vi skjønte at vi befinner oss i ildfluenes høyborg var Thomas bombesikker på at han kommuniserte med noen på andre siden av åsen med lommelykta si.

1920

19:20 Et mulldyr i mørten på vei hjem fra middag. De er et viktig verktøy i en tung arbeidshverdag, som definitivt letter byrden med å bære både ved og tunge sekker med kardemomme.

2020

20:20 Tirsdag 25. oktober avsluttes med et slag idiot fra hengekøya.

Tekst og foto: Fredrikke Trana

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *