Jambaló – et prosjekt for urfolksautonomi

Urfolksvakten - Kiwe Thegnas, Jambalo Foto: Sigrid Elise Høeg

I Cauca, sør i Colombia, tre timer nord for fylkeshovedstaden Popayán – ligger Jambaló på rundt 2500 m.o.h. I grønne omgivelser og stupbratte daler bor urfolksgruppene Nasa og Misak. Jambaló er både en kommune og et urfolksterritorium. Vi reiste inn for å møte dem, og bli kjent med kampen deres.

Urfolks kamp i Colombia dreier seg nå i all hovedsak om å ta tilbake kulturelle tradisjoner, språk og autonomi. De krever selvbestemmelse over sine samfunn, og organiserer egne rettssystem, sykehus, skoler og utdanningssystemer og egne myndigheter. Urfolk vil helst ha fullstendig autonomi. Dette betyr at de ikke vil ha det colombianske militæret og politi i sine territorier. Likevel, som en del av den colombianske staten, må kommuner som Jambaló inntil videre akseptere dette.

Urfolksvakt - Kiwe Thegnas

Hele vakta til Jambaló samlet, Foto: Sigrid Elise Høeg

I Jambaló er urfolk veldig opptatt av at utdanningen skal være deres egen, utformet av deres egne, og relevant for livet de lever. Miguel, som kaller seg for Tigern, er lærer på en skole han kaller «Skolen i fjellet». Her lærer barn om jordbruk, språket sitt nasa yuwe og fag som matte og naturfag. Å lære barna å snakke språket er svært viktig for Nasaene. Skolen er fra statens side på spansk, og det betyr at alle fag er på spansk. Urfolk har allikevel ofte sitt eget språk som et fag på skolen, men i Jambaló jobber man for at skolen skal ha nasa yuwe som undervisningsspråk i alle fag. Miguel forteller at det ikke var lett å være urfolk i Jambaló da han vokste opp. Det var fordi en gruppe munker hadde kontroll i området. Tradisjonelt har kirken hatt veldig mye makt i Colombia. Urfolk, som har en annen verdensoppfatning, har fått merke dette gjennom en brutal assimilieringspolitikk. Miguel forteller at moren hans fikk revet ut tunga av munkene fordi hun snakka nasa yuwe.

Denne typen brutalitet mot urfolk har tatt slutt, men kampen fortsetter. I skolen har barn med urfolksbakgrunn lenge hatt problemer med at de ikke har fått lov til å snakke språket sitt. Urfolk er en spesielt utsatt gruppe i Colombias interne konflikt, da de ofte bor på landsbygda. Etter at en rekke urfolksledere ble drept av store landeiere i samarbeid med militæret i Cauca ble en egen urfolksgerilja, Movimiento Armado Quintín Lame (MAQL) -Den Armerte Bevegelsen Quintin Lame, oppretttet i 1974. Denne geriljaen demobiliserte seg sammen med studentgeriljaen M-19 i 1991. I forbindelse med denne fredsavtalen, ble det laget en ny grunnlov. Gjennom å få være med i konstitueringen av en ny grunnlov klarte MAQL å skaffe urfolk en del grunnlovsfesta rettigheter. På tross av dette, kjemper urfolk fortsatt for implementeringen av de samme rettighetene.

I Jambaló har de fått merke den interne konflikten med daglige trefninger mellom Las Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (FARC) – Colombias Revolusjonære Væpna Styrker, og militæret. Dette forteller Ermelinda Guetio, som vi møter i grenda Solapa, en times tid utenfor sentrum av Jambaló. Hun bor et kvarters gåtur fra samlingshuset i grenda. Langt oppe i åsen bor hun sammen med mannen sin og den ene av sønnene. Hun har ti barn. Hun beskriver en hverdag der militæret kjørte tanks forbi huset hennes, der de ble vekket om natta av skudd og der geriljaen stadig patruljerte området. En gang, sier Ermelinda, landet en bombe på plassen rett utenfor døra. – Jeg trodde datteren min var død, og løp ut for å se etter henne. I lukta av vendt jord fantes ikke datteren – hun hadde allerede gjemt seg under senga. Nå er det roligere, FARC er demobilisert. Likevel er det fortsatt væpna grupper i området på grunn av ulovlige avlinger. Det snakkes om geriljaene EPL og ELN, samt en neoparamilitær gruppe man kaller Los Uribeños.

De væpna gruppene lever av narkotrafikk, og tiltrekkes av bønder som dyrker opiumsvalmuer, cannabis og coca (planten som prosesseres for å lage kokain). Bøndene på sin side, som i dette området i all hovedsak er urfolk, dyrker disse avlingene for å ha råd til å sende barna på skolen. Dette sier «Juan», som må være anonym for at ikke staten skal finne ham. Vi møter ham oppe i åssidene et sted i kommunen Jambaló. – Her har vi ikke råd til å sende barna på skolen. De sier vi har gratis skolegang, men vi må fortsatt betale for husly, reise og skolemateriell. Det er på ingen måte gratis for oss. «Juan» påpeker at de i stor grad lever av det de dyrker. Derfor har de ikke penger til å betale for at barna skal bo hjemmefra. Hjemmefra betyr som regel i byen, der alt er mye dyrere. Det er vanskelig å få råd til det kun med potetåkeren som ressurs. Derfor dyrker «Juan» litt opiumsvalmuer på si. Dette gir familien en mer stabil økonomi, og de får det de trenger. Han forteller at kjøperne går fra grend til grend for å kjøpe produktet. «Juan» trenger altså ikke ta mye risiko for å selge produktet sitt.

CRIC (Consejo Regional Indigena Cauca - Det regionale urfolksrådet av Cauca)

Blanca Nor Mestizo urfolksautoritet i Jambalo, CRIC (Consejo Regional Indigena Cauca – Det regionale urfolksrådet av Cauca) Foto: Sigrid Elise Høeg

På grunn av urfolks ønske om autonomi, har urfolkene noe de kaller for «urfolksvakta», som bare i Nord-Cauca består av 3000 kvinner og menn. På nasa yuwe kalles de Kiwe Thegnas. Det er Asociación Cabildos Indígenas del Norte de Cauca (ACIN) – Organisasjonen for Urfolksmyndigheter i Nord-Cauca, en underorganisasjon i Consejo Regional Indigena Cauca (CRIC) – Det regionale urfolksrådet av Cauca, som organiserer urfolksvakta i Jambaló. ACIN kalles på Nasaenes språk for Cxhab Wala Kiwe, som betyr Stort Jordterritorium. Urfolksvakta minner om natteravnene, der personer går runder i nabolaget på kveldstid. Men urfolksvakta er mye mer, det handler om å beskytte territoriet: De sjekker vannstanden i elvene, lokaliserer væpna grupper og forsvarer innbyggerne mot uønska aktivitet. Urfolksvakta ble etablert i 1991, etter at MAQL ble demobilisert. Urfolksvakta er en pasifistisk videreføring av urfolks kamp, og en veldig viktig del av urfolks organisering. CRIC er urfolkene i Caucas egen organisasjon. Organisasjonen ble opprettet 24. Februar 1971, og er den eldste urfolksorganisasjonen i Latin-Amerika. I dag organiserer CRIC utdanningsprosjekter, protester, egen ledelse i samfunnet og økonomiske prosjekter i hele Cauca. I Jambaló er det ACIN som tar seg av disse oppgavene på et mer lokalt nivå.

For urfolk er det ikke fred i Colombia før de får fulle territorielle rettigheter og autonomi. De krever full rett til å kaste ut multinasjonale selskaper, private jordeiere og alle væpna grupper fra sine territorier. Urfolk vil ha rett til å leve ut sin kosmovisjon, de vil så etter månens syklus, og ikke leve på bekostning av naturens ressurser. Moder Jord må frigjøres fra kapitalismen og det vestlige hegemoniet.

Trym Daniel Rødvik brigadist

Trym Daniel Rødvik
er brigadist på høstbrigaden til Colombia 2017.
rym Daniel Rødvik; trydro@live.no; Fra Hamar, redaksjonsmedlem i tidsskriftet Latin-Amerika, skal jobbe spesielt med bønder og jordbrukspolitikk i Nariño.
Foto: Marie Skogvang Stork og Elise Fjordbakk

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *