Jannik: Den første uka

Da var første uka i Brasil over. Tiden har flydd. En uke fylt med masse inntrykk, skole, kleine portugiske samtaler, møte med nye venner og masse, masse mer. Da vi kom frem etter en lang flytur, ble vi møtt av Susanne, vår fantastiske koordinator, og to MST-sjåfører, og kjørt til skolen Escola Nacional Florestan Fernandez. Det er en selvforsynt skole som både kan beskrives som et tre-stjerners ferieanlegg og en leirskole. Den er selvforsynt i den forstand at den dekker nesten alle personalutgifter selv (med noen veldig få unntak), er bygget opp av medlemmer av organisasjonen MST, og alle studentene er pliktige til å hjelpe til.

Et eksempel er at brasilianerne som for tiden også er på skolen, som også drar på utveksling til USA, må vaske doer, bad, hus og kjøkken. Vi har vært en smule mer heldig og blitt plassert i produksjonssektoren. Det vil i teorien si
jordbruk og hagearbeid, to timer hver dag. Dette høres ut som en jobb med svetting i solen og mye vannblemmer. I praksis derimot betyr det litt avslappende hagearbeid – de gangene det ikke regner (det er fortsatt regntid her). Vi jobber med noen fra MST som skal ha ansvar for at vi virkelig jobber. Noe vi av og til også gjør.

Av og til jobber vi.

Av og til jobber vi.

MST-erene som passer på oss, og brasilianere generelt, er utrolig koselige, tale-, synge- og danseglade mennesker. Alle i dette landet gir tilsynelatende fullstendig faen i at de fleste av oss ikke skjønner noe av hva de sier. De prøver likevel. Om og om igjen. Den gjennomsnittlige nordmannen (eller norddamen) ville bare vært stille når man skjønner at motparten ikke forstår dem, eller prøvd seg på desperat, dårlig tegnspråk. Det gjør i hvert fall jeg. Men brasilianere prøver likevel. Snakker litt saktere og viser en enorm vilje til å lære videre språket sitt. Det skal sies at brigadistene som kan spansk fra før har fungert litt som tolker for oss andre. Dette er en stor hjelp. I tillegg har vi fått Vilde, en av fjorårets brigadister, som tolk og forsterkning.

Generelt er mitt første inntrykk av brasilianere at de er festglade, hjelpsomme og spøkefulle. Eller danseglade, smilende og alltid i godt humør. Rett og slett livsglade. De er også litt mer utadvendte enn det man er vant til i Norge, kanskje. Å synge liker de også, om det så er klokken fem på morgenen på vei til stranden eller på kvelden når det er fiesta. Fantastiske mennesker.

For noen av oss brigadister er dette første gang i Latin-Amerika og for meg personlig første gang utenfor Europa. Det første jeg merket meg var den tydelige mangelen på fjell. Horisonten består av hustak, ikke fjelltopper, og det er liv overalt. Fra de aggresive løsbikkjene til et følt uendelig mangfold av insektliv. Overalt er det grønt. Det nærmeste man kan beskrive landskapet er som et landskapsbilde fra filmen Ringenes Herre (de uten fjell).  Hele området har bare noe eventyrlig ved seg.

Dette er alt vi kan si om landet hittil, for det har vært et ganske stramt skoleprogram. For det meste portugisisk, men også noen politiske temar. Førsteprioriteten i starten ble likevel portugisisk. Noe som også er nødvendig. Tre til fem timer, hver dag, en hel uke. Ganske tungt. I tillegg kommer alt det politiske og hagearbeidet, og det blir som regel lite tid til repetisjon om kvelden. Men det er ikke bare jobb her på skolen. I pausene er det som regel fotball (vi har enda ikke klart å skåre et «norsk» mål) og på kveldene er det dans og fest. Og takket være våre nye brasilianske venner går matpausene alt for fort. Sett bort fra at jeg ikke skjønner dem selvfølgelig.

Det har vært en opplevelsesrik uke med masse nye inntrykk Janniksom kan være litt overveldende for en vanlig europeer med litt trangt verdenssyn). Det var veldig deilig for oss i brigaden å ta en tur til stranden på slutten av uka og bli skikkelig solbrent.  En opplevelse som virket sterkt som en dag fra en sydenferie. Masse bading, solbrente kropper, volleyball, kjøring av bananaboat og pene jenter.  Det var skikkelig kos, men noe alle i brigaden følte de trengte for å hvile hjernen etter uka.

Skikkelig spent på uka som kommer.
Stay tuned…

Tekst og foto: Jannik Ernst

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *