Jorda er livet og den er til salgs

Brigaden er nå på sitt første uteopphold i Guatemala, og vi, Frøya og Mari, skal tilbringe tre uker i la Valle de Polochic (Polochicdalen), nærmere bestemt i Los Luchadores San Esteban.

Velkommen til Los Luchadores San Esteban

Velkommen til Los Luchadores San Esteban

Los Luchadores de San Esteban kom til i 2013, og består av 29 familier som ble tvangsfordrevet fra jorda si i 2011. 769 familier fra Polochicdalen ble fordrevet fra hus og hjem av sukkergiganten Chabil Utzaj med hær, politi og paramilitære i ryggen. Utkastelsen foregikk på brutalt vis: De fikk 15 minutter på seg før hus og avlinger ble brent til grunnen, kvinner ble voldtatt, folk ble banket opp og skudd ble avfyrt. Slik slettet staten livsgrunnlaget til nesten 800 familier, og flertallet har fortsatt ikke fått noen erstatning.

Det tok hele to år og stor mobilisering før de første familiene fikk tilbud om ny jord – det ble Los Luchadores San Esteban. Befolkningen i San Esteban består av mennesker fra de tre forskjellige grendene Bella Folor, Santa Rosita og Agua Caliente. Alle er maya-q’eqchi, som vil si at deres morsmål er q’eqchi og spanskkunnskapene er varierende. Her holder de på å etablere sine nye liv, men kampen fortsetter. De er alle organisert i bonde- og urfolksorganisasjonen CUC (Comite de Unidad Campesina – komite for forente bønder), som i 2012 hjalp dem å arrangere en marsj for jord til hovedstaden. Marsjen fikk enorm oppslutning, og tvang daværende president Otto Perez Molina til å handle. Han ga løfter om ny jord og et verdig liv til alle de tvangsfordrevne innen 2014. Den dag idag har kun litt over 100 familer fått ny jord, hvilket betyr at over 600 familer fortsatt står på vent.

Badeliv i den fine elven

Badeliv i den fine elven

Grenda ligger vakkert plassert mellom flere topper enn man kan telle på ei hånd. Rett nedenfor renner ei stor elv som familiene daglig bruker til oppvask, klesvask og kroppsvask. Landskapet er frodig, og de bratte sidene benyttes til milpa (maisåker). Det er sommer, og noen dager er sola så sterk at til og med de innfødte ligger utslåtte i hengekøyene sine. For oss to nordmenn har det vært en utfordring, men vi har blitt faste badegjester ved elva. Når vi ikke bader, har vi lyst til å bade, men så er det en gang sånn at litt andre ting også må gjøres.

Kveld og leksetid

Kveld og leksetid

Vi har blitt tatt godt i mot av de fine menneskene i grenda. Hver dag pakker vi opp og ned hengekøyene og myggnettene våre og bytter familie. Slik tar vi ikke opp for mye plass og får flere bekjentskaper. Språket byr på utfordringer, spansk hjelper lite når de fleste trives best med å snakke q’eqchi. Vi har lært oss noen enkle uttrykk som blir hyppig gjentatt, for eksempel «det er varmt med sol», «lage tortillas?» og «gris, hund, katt, høne, and». Det er også andre skills vi får trent opp her, som å vaske klær for hånd, lage tortillas (tre ganger om dagen!), rense den tørkede maisen og bære ting på hodet. Deres hverdag er veldig annerledes fra vår hverdag, her finnes ikke tidsklemma og døgnrytmen følger lyset. Vi våkner før seks til lyden av haner som galer, barn som leker og den lette klappelyden fra dagens første runde med tortillas-laging. Forbruket er også et annet. Det er fint å se at man kan leve med et så lite økologisk fotavtrykk; maten de spiser dyrker de stort sett selv, trenger de lys på kveldene bruker de stearinlys eller en gasslampe, vann henter de elva og mat lages på bål.

Glenda renser mais så hun kan lage tortillas

Glenda renser mais så hun kan lage tortillas

De ble lovet jord og et verdig liv innen 2014. Nå har de fått et sted å bo, men staten har fortsatt ikke oppfylt løftene om grunnleggende ting som helsesenter, rent drikkevann og skolebygning. Jorda som skulle være en kompensasjon for det tapte gir ikke bare dårlige avlinger, den er også forgjeldet. Flere ganger har det vært besøk av den statlige instansen «Fondo de Tierra», som skal følge opp såkalte utviklingsprosjekter som gjenskoging og eggproduksjon. I praksis betyr denne gjelden at de må gjenskoge matjorda si. Deres ønske er å fortsette og leve som selvforsynte bønder, og kampen for jorda har pågått i generasjoner. De har fortalt oss sine historier, og vi har kjent urettferdigheten på kroppen. Los Luchadores San Esteban er et fredelig sted, men som navnet sier – de kjempende fra San Esteban – kjemper de en viktig kamp sammen med millioner av andre småbønder her i Guatemala. For staten er jorda til salgs, og dermed får store internasjonale selskaper som regel vilja si. Men for urfolk og bønder, og alle er andre som spiser mat, er jorda livet.

Mathilde steller med dyrene sine

Mathilde steller med dyrene sine

Rensing av achiote; røde frø som skal selges

Rensing av achiote; røde frø som skal selges

Tekst og foto: Mari Beitnes og Frøya Torvik

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *