Kampen om vannet og friheten i Tlanixco

I en landsby sørvest for Mexico By ligger San Pedro Tlanixco, en urfolkslandsby med rundt åtte tusen innbyggere. I nabolandsbyen har transnasjonal blomsterindustri fra blant annet USA, Frankrike og Nederland etablert seg. Blomsterdyrkinga krever store mengder vann fra elva som renner gjennom Tlanixco. Det er denne vannkilden som har vært roten til kampen i Tlanixco. I kampen om denne ressursen har fem menn og en kvinne vært fengslet i opptil 16 år, i tillegg til to andre menn som har hatt arrestordre på seg like lenge. For under to måneder siden ble disse aktivistene frigjort og arrestordren trukket tilbake, etter press fra internasjonale aktører, blant annet FN.

Da vi ankom Tlanixco ble vi møtt av Mari, som er med å drive radiokanalen de har opprettet for å fortelle sin historie og sine erfaringer. Radiokanalen ble startet i 2012, da pårørende av de fengslede begynte å fortelle hva som hadde foregått i landsbyen.

Radio Tlanixco, FM 96,2.6 for å minnes de seks som var fengslet, og 2 forå minnes de som levde med en arrestordre i 16 år.

Senere besøker vi Yolanda og Lorenzo. Lorenzo var en av de politiske fangene, og var fengslet i 12 år og 2 måneder. De tar imot oss med gjestfrihet, takknemlighet og åpne armer. Vi får «tamales» og maiskolber, som de nettopp har høstet fra maisåkeren, mens Lorenzo forteller om kampen for vannet, og tiden som politisk fange. Han virker tilbakeholden, men uttrykker stor takknemlighet for jobben LAG har gjort for å bistå i frigjøringen av han og hans syv kamerater.

Da vi går nedover dalen til der elva renner, forteller Lorenzo om hva naturen og elva betyr for dem og deres forfedre. Elva har vært et samlingspunkt for folket i landsbyen. Et sted der folk har møttes for å vaske, samtale og ta i bruk naturen. Selv om elva ikke brukes i like stor grad nå, er det fortsatt landsbyens vannkilde, og de mener det er deres ansvar å ta vare på elva, og naturen rundt den.

Under middagen kommer flere og flere mennesker inn til Lorenzo og Yolanda. Alle har på sitt vis vært aktive i bevegelsen for å frigjøre de politiske fangene, og alle rundt bordet får sin plass til å fortelle sin historie. Vi sitter alle med tårer i øynene når Yolanda forteller om de 16 årene hun har kjempet for å holde familien samlet mens mannen hennes har vært i fengsel. Hun forteller at tårene hun gråter nå, ikke er av tristhet, men av minnet om den lange tiden, og av glede for at det endelig er over.

Familiene i landsbyen har endelig fått hjem sine kjære, og kan endelig begynne prosessen med å fortsette bygge sine liv, som har blitt satt på pause i 16 år. FN råder dem til å søke om kompensasjon, for å sette mer press på den Mexicanske stat, i håp om at situasjonen for andre politiske fanger kan bli litt lettere. Denne prosessen fører med seg nye tidkrevende runder i rettssystemet, så hva familiene bestemmer seg for å gjøre, er fortsatt opp til dem.

Brigadistene sammen med de tidligere politiske fangene Foto: Centro Integral de Comunicación Comunitaria

«Movimiento por la libertad de los defensores del agua y la vida» (Bevegelsen for frigjøringen av vannets og livets forsvarere) lever også videre selv etter at deres hovedmål er nådd. De har sett at mange mennesker opplever det samme som dem, og at forsvarerne av jorda fortsatt opplever undertrykkelse i sin kamp. Under det mulig nye navnet «Movimiento por la defensa del territorio» (Bevegelsen for forsvaret av jorda) ønsker de å fortsette kampen for alle de som fortsatt forsvarer jorda, og som opplever drastiske konsekvenser.

Det gjør vi også.

I solidaritet med «bevegelsen for frigjøring av de politiske fangene» og våre kamerater fra Tlanixco. Foto: Centro Integral de Comunicación Comunitaria

Av Ragnhild, fra Brigada Digna Rabia


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *