Karneval – folkekultur og kampen om gata

 

Overalt er bilveiene forvandlet til dansegulv. Glitrende, lettkledde mennesker fyller gatene. Stemningen er lekende, fargerik og åpen. Sosiale normer dempes ned og sambamusikken skrus opp. Samtidig står politiet oppstilt med full opprustning rundt om i byens sentrum i et forsøk på å holde «orden» i de endeløse mengdene av mennesker. Vi befinner oss midt i røra av det «organiserte» kaoset, og det er umulig å ikke la seg rive med av stemningen som omgir oss. De norske «dansemovsene» våre imponerer ikke særlig ved siden av de raske sambastegene, svingende rumpene og imponerende hoftebevegelsene. «Personal space» er nesten helt fraværende. Menn kler seg ut som kvinner, man leker med de tradisjonelle rollene. Folk feirer sammen på tvers av klasser, etnisitet, kjønn og seksuell legning. Bak den lette og åpne stemningen lurer det allikevel flere politiske budskap, sterke økonomiske interesser og kamper.

Foto: Mídia Ninja

Vi fikk Jade fra MSTs kulturkollektiv til å fortelle oss om karnevalets historie og politiske betydning i Brasil. Hun fortalte at karnevalets historie i Brasil er en stor røre av ulike kulturer, som endte med å bli festen man finner i enhver brasiliansk landsby i dag. Karnevalet, som høytid, kom fra de portugisiske kolonistenes overlevering av den gamle katolske festen før starten på fasteperioden. Karnevalet lå uka før fasten startet og ble avsluttet askeonsdag. Da var det lov å skeie ekstra ut, før fasten begynte. I Portugal ble høytiden feiret ved hoffet ved såkalte entrudo-spill, som forløp seg på at man kledde seg opp som dyr og framførte forskjellige skuespill. Karnevalsskikken ble for alvor tatt opp i den brasilianske kulturen utover 1800-tallet, da det portugisiske hoffet flyktet til landet under Napoleonskrigene.

 

Karnevalet i Brasil spiller som sagt på mange ulike, om ikke motsetningsrike tradisjoner. Utledningstradisjonen henger sammen med maskeradetradisjonen man også finner i Venezia. Viktigst for den brasilianske varianten er allikevel sambaen. Sambaen er dans og musikk som ble utviklet i Brasil ut fra tre tradisjoner: først og fremst fra opprinnelseskulturene til de afrikanske slavene, men bærer også innflytelse fra portugiserne og urbefolkningen. Sambaen ble hovedelementet til karnevalsfeiringen etter hvert som frigjorte slaver tok til seg karnevalsskikken og gjorde den til sin egen. Slik ble sambaen det brasilianerne kaller «cultura popular», og kan forstås som folkekultur eller folkets kultur. I starten var karnevalsfeiringen todelt. De rike arrangerte private fester og parader, mens de fattige feiret i gatene. Etter hvert ble karnevalet et viktig sted hvor arbeiderne kunne samles utenfor arbeidet. Det ble derfor viktig å feire karneval. Karnevalsfeiringen hang sammen med kampen om fridager og ble dermed også en viktig del av arbeiderklassens kamp for å mobilisere massene.

Karnevalsfeiringen tar ganske ulike former ut fra hvor du er i Brasil. Her fra besøket vårt i bydelen Guaianazes i utkanten av São Paulo, hvor bydelens sambaskole spiller. Foto: Guro

 

Etter hvert kom borgerskapet også med på gatefesten. Samfunnsklassene ble mer mikset under karnevalstiden, hvilket ikke skjedde noe særlig ellers. Slik ble karnevalet en årlig folkefest på tvers av klasser, bakgrunn og hudfarge. Myndighetenes reaksjon på dette kom i løpet av 1920 og 30-årene med en institusjonalisering av karnevalet. Da ble sambaskolene opprettet for å sørge for å komponere musikk og dans for karnevalet i hvert deres nabolag. I Rio de Janeiro ble den første sambaskolen opprettet tidlig på 1920-tallet. Etter hvert kom økonomiske interesser inn i bildet, som førte med seg sponsorering og konkurranser mellom sambaskolene. Den første konkurransen ble holdt omtrent ti år senere. I Rio, og senere São Paulo, ble det bygget såkalte «Sambodromer». Disse er arenaer hvor det største skolene i dag konkurrerer om det beste showet. For å se paradene i Sambodromene må man betale. Konkurransen mellom sambaskolene er en tradisjon som har vart til i dag, hvor de fleste brasilianere kun har tilgang til festlighetene gjennom direktesending på TVen.

 

Under militærdiktaturet ble gateparadene, som blir kalt blocos, forbudt. Da diktaturet avløses, og blocosene igjen blir lovlige, får gatefesten igjen popularitet. Rundt 2000-tallet er det stor oppsving rundt gatefestene. Flere ser viktigheten i å ta til gata. Flere sosiale bevegelser (eller som venstresida heller liker å kalle «movimentos populares») arrangerer egne blocos for å formidle sine politiske budskap og skape debatt. Enda flere uregistrerte blocos settes opp. Karneval blir også mer en fest for barna. Det er helt klart at karneval har en politisk betydning, men som Jade også understreker er det først og fremst om å samle befolkningen, ikke å mobilisere for noen bestemt politisk sak. Karnevalet har en over 200 år lang historie, mens demonstrasjoner inntil de siste 20 år var ulovlig. Det tar lang tid å mobilisere folk, og spesielt til å være politisk bevisste, når de tar til gaten.

 

De siste par årene har det politiske innholdet i feiringen fått oppsving. Dette både fra venstresida og høyresida. Under årets feiring arrangerte organisasjonen Direita São Paulo (Høyre São Paulo) blocoen «Porão do Dops 2018», som hyllet gjerningsmenn bak torturen, forfølgelsene og drap under militærdiktaturet. Dette skapte selvfølgelig sterke reaksjoner og endte med et søksmål. På den andre siden stod årets karnevalparade i Rio de Janeiro som et fyrtårn for samfunnskritikk og politisk misnøye. Dette kom som en klar reaksjon på det politiske klima etter det institusjonelle statskuppet landet opplevde i 2016, da den folkelig valgt president Dilma Rouseff ble avsatt med riksrett på grunn av politiske uenigheter.

 

Sambaskolen Paraíso do Tuiuti, som er basert i favelaen i Rio med samme navn, kom på andre plass under årets konkurranse, men deres bidrag vil nok lenge huskes av venstresida i Brasil. Med en sambatekst med blant annet frasene «Nao sou escravo de nenhum senhor» (Jeg er ikke slave til noen mester) og «Meu Deus! Meu Deus! Se eu chorar, nao leve a mal. Pela luz do candeeiro. Liberte o cativeiro social» (Min gud! Min gud! Hvis jeg gråter, ikke misforstå meg. I lyset av flammen. Slipp fri den sosialt fangede) fikk skolen for alvor satt på dagsorden at slaveriet, som i Brasil formelt ble avskaffet i 1888, ikke egentlig er avskaffet, når man ser på arbeidsforholdene til de fattige i Dagens Brasil.

Bilde fra paraden til Paraíso Tuiuti. Her vises en parodi på høyresidens demonstrasjoner mot president Dilma i 2013-14. Foto: Mídia Ninja

Skolens parade viste Brasils historie fra kolonitiden og slaveriet til tiden etter kuppet i 2016. Under paraden ble nåværende president Michel Temer framstilt som en vampyr høyt hevet over et opptog av folk med gule badeender rundt magen. Den gule anda har en viktig betydning i Brasil, da den ble brukt under demonstrasjonstogene mot tidligere president Dilma Rouseff av ytterlige høyreorienterte aktører, som blant annet MBL (Movimento Brasil Livre). Av dem ble anda brukt for å vise at PTs politikk med fokus på fattigdomsreduksjon ruinerte staten. I paraden vender Tuiuti Paradíso and-symbolet på hodet med å sette en marionette-hånd hengende over folkene med gul badeand rundt magen. På en fiffig måte forsøker skolen å få vist den omfattende propagandaen de store mediehusene, blant annet Globo, bruker for å mobilisere høyresiden.

 

Vinnerskolen Beija Flor tok også opp temaet korrupsjon i statsapparatet og den omfattende volden i Rio rundt karnevalet (som var begrunnelsen president Temer gav da han sendte inn militæret i byens favelastrøk i midten av februar). Med en enda mer anspent politisk situasjon i tiden framover, med nasjonal unntakstilstand, domsforsøkene på presidentkandidat Lula og økt mobilisering for å forene venstresida gir det flere grunner til å tro at karnevalet i framtiden kan få større politisk betydning. Dette både for høyre- og venstresiden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *