Kooperativet

Da var vi klare for vårt første uteopphold i en MST-bosetning. Litt småspente og med noen forestillinger om hva vi skulle gjøre sto vi på hovedkontoret og ventet på våre vertsforeldre. Melke kuer, jobbe i åkre, bli svett, bli skitten og ikke minst være milevis fra alt av teknologisk mas og press fra sosiale medier, var noen av tankene som for gjennom hodet mitt da vi frivillige ble plukket opp en etter en…

Overraskelsen min var derfor ganske stor da jeg ble plassert med min vertsfamilie som besto av Andre som jobber i administrasjonen på kooperativet med navn Cooperafi. Hvor man hverken ble sliten eller svett, og hvor mitt youtube-maraton den ene dagen vitner om at det ikke akkurat er mangel på internett. Det som overrasket meg mest var da han fortalte at han faktisk er utdannet som lærer i portuguisisk, litteratur og kunst og har en jobb på skole i nærheten her. Grunnen til at han nå jobber i kooperativet er at MST trengte ham der og derfor tar han på seg ansvaret kanskje andre ikke vil ha. Etter min mening viser det en solidaritet og en tanke om fellesskap som man skal lete lenge etter i Norge.

Men sitter du nå der og lurer på hva et kooperativ er så er du veldig heldig, for det er nettopp det jeg har tenkt å skrive om.

Et kooperativ er helt enkelt sagt et oppsamlingspunkt for alle varene som de ulike bøndene produserer. I stedet for at staten skal kjøpe et ukjent kvanta fra ulike småbønder, der kvaliteten må sjekkes og pris forhandles, tar kooperativer over denne jobben. De kjøper opp produkter som soya, mais og poteter, og fungerer som mellommann i denne prosessen. Kooperativer tar også ansvar for prosessen med å rense produktene. Til dette bruker de store, mekaniske og etter min mening lite miljøvennlige maskiner (så det finnes folk på huset som blir skitne, bare ikke oss).

Så over til selve kjernen, nemlig Cooperafi. Dette kooperativet har eksistert i cirka fem år og er et av 15 kooperativer i den tidligere storgården Itamaraty i delstaten Mato Grosso Do Sul. Kooperativet har cirka 30 arbeidere på fulltid, inkludert det administrative som finans, prosjektansvarlig og lignende. Kooperativene har statlige avtaler om produktlevering, mengde og kompensasjon for produktene.

Som arbeider i administrasjonen kunne jeg lett ha skaffet informasjon som kunne fylt dette blogginnlegget med hvilke produkter og hvilken kvanta det er snakk om. Hvilke regler som gjelder, hvem som sitter i styret og hvilke møter de har. Men viktigere enn dette er etter min mening hva dette kooperativet representerer. Dette er småbondens kamp mot de store matprodusentene (også kalt fazendeiros). Her kan både små og mellomstore ha en mulighet til å selge sine produkter til en rettferdig pris. Og med statlig garanti for oppkjøp kan man være trygg på at produktene også blir solgt videre fra kooperativet.

Leon Misforstå meg rett, dette gjør ikke i noen grad opp for den urettferdige jordfordelingen som finnes i Brasil, men det er et lite steg i riktig retning. Og slik systemet er bygd opp i dag må man av og til prøve å verdsette de små goder som staten lar småbonden få.

Tekst og foto: Leon Millestad

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *