Med frihet som innsats

Flere latinamerikanere kjemper livsviktige kamper på sine arenaer. Tapes kampene sitter de igjen uten sitt livsgrunnlag eller uten sin frihet.

Å kjempe for noe så grunnleggende som vann, jord og landområder, kan utgjøre en risiko for eget liv og frihet. Det er en kamp for bønders rett til jord. Det er en kamp for urfolks rett til vann. Det er en kamp for rettssikkerhet og mot korrupsjon. Det er en kamp for rett informasjon, og det er en kamp for å bevare naturens mangfold.

At folk står opp for sine rettigheter, er i flere land ansett som lovbrudd fra myndighetenes side. I Latin-Amerika ser man gjentagende og systematisk bruk av trusler, forfølgelse, vold og drap for å stoppe aktivister. Sosiale bevegelser hvor menn, kvinner og barn står opp mot urettmessig behandling, møtes med kriminalisering.

Kriminaliseringen følger direkte av protester mot prosjekter som gruvedrift, vannkraftverk, avskoging, jordbruk og mot mangel på informasjon om industriutbygging. De økonomiske og politiske elitene i Latin-Amerika har mye makt. Trues disse, får det konsekvenser. Bønder, miljøaktivister, urfolkenes forkjempere og frie medier som hever stemmen – alle har de til felles at de skaper økt bevissthet om en uholdbar situasjon. Men, det skjer med friheten som innsats.

Honduras og Guatemala er ressursrike land, men det kommer bare et fåtall i befolkningen til gode. Bønder ønsker en bærekraftig bruk og beskyttelse av jorda.

I Rio Blanco i Honduras har lokalsamfunnet organisert seg i kamp mot vannkraftverket Agua Zarca. Urfolk blir tvangsforflyttet fra sitt territorium og opplever økt militarisering som skaper frykt og hindre motstand.

I Garífuna-samfunnet Vallecito bygges det et felleskjøkken av jord og vann. Lokalsamfunnet er organisert i Organizacion Fraternal Negra Hondureña (OFRANEH). De har blitt kastet ut for sin kamp for territorium. De har tatt området tilbake, men trues konstant av turistnæringen og palmeplantasjer. Den honduranske staten vil etablere såkalte ZED-er, frisoner hvor statens lover og regler ikke gjelder og kommersielle selskaper får fritt spillerom.

For mayaene i Guatemala har elvene, innsjøene og vannkildene spirituell og hellig verdi. Myndighetene i landet anser det som et lovbrudd å forsvare vannkildene mot forurensning og avledning.

Berta Cáceres fra Honduras var koordinator i COPINH, en organisasjon som ble etablert som en reaksjon på truslene mot Lenca-folket. Hun ble drept av paramilitære med bånd til staten. Foran et veggmaleri av Cáceres står COPINHs nye koordinator Tomas Gómez. Han kjemper videre, selv om Honduras er verdens farligste land å være aktivist i.

De nasjonale mediene i Honduras kontrolleres av en liten maktelite som holder tilbake informasjon om egne økonomiske og politiske interesser. I Rio Blanco ligger lokalradioen Radio Gualquarke. I sin kamp for rettferdighet utgjør grasrotorganisasjoners lokale radioer en konstant trussel for eliten og myndighetene i landet.

Bondens familie er en av de rundt 700 tvangsfordrevne maya q’eqchi-familiene i Polochicdalen nord-øst i Guatemala. Der familiene før dyrket mat til å leve av, dyrkes nå sukkerrør for å fore etterspørselen etter grønt drivstoff til europeiske biler. I deler av dalen har familier forsøkt å reokkupere tidligere områder gjennom organisering i bondeorganisasjonen CUC. De ble stemplet som inntrengere.

I småbyen San Juan Cotzal i Guatemala kjempes det mot vannkraftverket som forurenser elva deres. Som et resultat av motstandskampen er det opprettet en militærbase som skal holde urbefolkningen på plass, selv 20 år etter borgerkrigen.

I Guatemala veves bluser og skjørt med ulike farger og mønstre, ut ifra områdene de kommer ifra. Bevaringen av de ulike kulturelle tradisjonene står sentralt for mang urfolksgrupper.

Under en marsj fra den mexicanske grensen til Guatemala by ropte aktivistene slagord om rett til vann, jord og territorium. – Menn og kvinner trenger frihet. Elvene trenger frihet, Moder jord trenger frihet. Frihet til vannet vårt!

For å beskytte retten til jorda de har hatt i flere generasjoner, kjemper mange bønder hver eneste dag mot undertrykkelsen og drapene begått av grunneierne.

Tekst: Gyda Kronen Stenhammer

Foto: Vårbrigaden 2016 – Brigada Sin Fronteras

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *