Somos raiz – vi er røtter

En reiseskildring fra tre brigadisters første uteopphold i Lanquin, Guatemala. Et møte med en annen kultur, tradisjoner, og konflikt rundt vann.

Landskapet i Lanquín er bratt og vakkert, med maisåkre, kakaoplanter og kardemomme.

Landskapet i Lanquín er bratt og vakkert, med maisåkre, kakaoplanter og kardemomme.

Du går oppover, litt ned, så veldig mye oppover igjen. Du kjenner svetten renner nedover kroppen, mens maisåkrene strekker seg opp mot den sterke solen. Fjellstiene er bratte og maisåkrene nærmest loddrette. Man stopper opp for å ta en pust i bakken og retter synet utover den spektakulære utsikten som treffer øynene dine, samtidig som du kjenner den herlige duften av kardemomme i luften. Da er det bare et sted du kan være – og det er i naturskjønne Lanquín, Alta Verapaz.

Kakao, kardemomme og Q’eqchi.
Mitt første uteopphold på landsbygda i Guatemala var i landsbyene Yutbál, Chikanchiu og Chiox i Lanquín. Sekken pakket med myggnetting, hengekøye, joggesko og gnagsårplaster var jeg klar for et opphold fylt med opplevelser, utfordringer og nye erfaringer sammen med mine to medbrigadister; Joshua og Solveig. Opplevelser, utfordringer og erfaringer – det fikk vi.

 Joshua prøvesmaker kakao under innhøstingen.

Joshua prøvesmaker kakao under innhøstingen.

Solveig blant de bratte maisåkrene.

Solveig blant de bratte maisåkrene.

Til lokalbefolkningens store underholdning, ble vi ivrig opplært i q’eqchi, et av flere urfolkspråk i Guatemala. Å få se med egne øyne hvordan andre lever, tilbringe tid med en fremmed familie og prøve å kjenne på deres hverdagslige rutiner, er det absolutt ikke alle som får. Det gikk ikke lange stunden inn i uteoppholdet før vi mer enn godt nok skjønte hvor privilegerte vi var. Vi var på en fjelltopp midt i Guatemala, med et folk som hjertelig deler sine tradisjoner, historier og tanker med deg over en av mange titalls kakaokopper. Kakaoen du drikker er som oftest høstet bare noen meter ovenfor huset den blir servert i. Etterpå skal du ikke se bort ifra at du får tildelt åtte, ti, ja, kanskje tolv bananer i gave som en hyggelig gest. Og mens du klatrer deg oppover fjelltoppene og prøver å ikke tenke på de mange slangene som finnes her, snur husfaren seg mot deg med et stort glis og hår som et lykketroll. Videre begynner han å tralle på en kjent melodi med en litt underlig tekst. Fem minutter senere kan man høre samme melodi av «Jeg gikk en tur på stien og hørte skogens ro…», med vekslende versjon på norsk og q’eqchi kimende oppover fjellsiden med maisåkrene og palmetrærne på hver sin side. «Ko-ko. Ko-ko, ko-ko-koroko-ko».

Utenfor de fleste hus ligger det kakaobønner til tørking. Både varm og kald kakao drikkes opptil flere ganger om dagen.

Utenfor de fleste hus ligger det kakaobønner til tørking. Både varm og kald kakao drikkes opptil flere ganger om dagen.

«Uten vann kan vi ikke eksistere …»
Naturen er vakker med alle nyanser av grønt. Vegetasjonen er frodig og midt i hjertet av Lanquín går en lang elv som gir liv og næring til både mennesker, dyr og planter. Dette idylliske området har den guatemalanske stat med investerende internasjonale selskaper allerede peilet inn i sitt profittsøkende søkelys.

Den langstrakte elven som renner gjennom Lanquín er viktig for landsbyene. Nå planlegges det vannkraftprosjekter her fra statens side med investerende internasjonale selskaper.

Den langstrakte elven som renner gjennom Lanquín er viktig for landsbyene. Nå planlegges
det vannkraftprosjekter her fra statens side med investerende internasjonale selskaper.

Samtaler med lokalbefolkningen begynner ofte muntert og åpent med beskrivelser av sin dyrebare natur og et ønske om at jorda skal tas vare på og håndteres bærekraftig. Men en samtale om fjellene og maisåkrene farer sjelden forbi uten bemerkelser om elven og de planlagte prosjektene. I denne elven er det fra staten planlagt å starte opp et stort prosjekt med vannkraftverk, med navnet «Entre Rios». Lanquín består av tolv ulike landsbyer. Av disse landsbyene er det åtte som blir direkte påvirket av prosjektene om vannkraft. Det ble holdt en folkeavstemming i forbindelse med påbegynnelsen av vannkraftprosjektene, der resultatene viste at 15000 personer var negative til utbyggelsen, av de 15800 personene som avga sin stemme. Av de åtte landsbyene som vil bli påvirket av disse prosjektene, står alle landsbyene i motstand til utbyggelsen. «Uten vann kan vi ikke eksistere, vannet er kilden til alt liv», dette påpeker amparista José Elias om deres relasjon til vannet, og ikke minst viktigheten av relasjonen til vannet. Han fortsetter like engasjert: «… det er ikke bare for oss mennesker vi vil bevare elven, det er for alle dyrene som lever her, for alle plantene som vokser her, for den friske luften vi puster inn her og for elvens frihet selv. Vi trenger elven sånn den er, naturlig. Vi kan ikke leve våre liv uten elven».

Palmesøndag markeres med samlet tog opp fjellsiden med røkelse, sang og palmer.

Palmesøndag markeres med samlet tog opp fjellsiden med røkelse, sang og
palmer.

Organisering for rettferdighet

En av mange seremonier under påskeuken.

En av mange seremonier under påskeuken.

Chikanchiu i Lanquín var den andre landsbyen vi kom til. Her ventet det seg opplevelser og utfordringer som hverken jeg eller mine medbrigadister hadde sett for oss. Å markere påskedagene med seremonier i den katolske kirken var nok ikke så utenkelig. Men at det skulle markeres med en firedagers fest, hvor både vi og alle andre i landsbyen bor under kirkens tak med alle seremonier til de sene påsketimer, var en større overraskelse. Vi fikk virkelig kjenne på en fellesskapsfølelse innad i landsbyen, der alle jobbet sammen for forberedelsene og dekoreringene til seremoniene, matlagingen og aktivitetene mellom kirketidene. Landsbyen er uten strøm og under seremoniene ble det kun brukt stearinlys. Dette satte en spesiell stemning under påskeseremoniene, der alle samlet seg for samhold, ofring, mat og søvn. Elven var fremtredende i denne sammenhengen også, der elven og takknemmelighet for tilgang til vann hadde et stort fokus. For at alt levende skal gro, trengs det næring og vann. Dette gjelder både mennesker og planter, vi er alle røtter som er avhengig av vegetasjonen rundt oss. Nettopp derfor er det viktig at mennesker står sammen og kjemper mot en urett der livsgrunnlaget blir tatt bort.

Joshua, Solveig og Gyda sammen med representantene Amanda og Maria Kristina fra Conavigua, vår samarbeidsorganisasjon i landsbyene.

Joshua, Solveig og Gyda sammen med representantene Amanda og Maria Kristina fra
conavigua, vår samarbeidsorganisasjon i landsbyene.

Tekst: Gyda Kronen Stenhammer

Foto: Brigada sin fronteras, vår 2016

2 kommentarer til Somos raiz – vi er røtter

  1. Hilde Stenhammer sier:

    Veldig godt skildret om naturen, dufter og terreng.
    Kan godt se for seg atmosfæren. Deretter beskrives vannproblematikken og folket. Bra oppbygging og god skildring på et viktig tema verden over.

  2. Thore Ottesen sier:

    Super og svært viktig artikkel om den utplyndring av urbefolkningen som skjer i Guatemala og andre Mellom- og Syd-amerikanske land.
    Viktig at dere vaktbikkjer er til stede og passer på hva der skjer og får meldt fra. Da får ikke grådigheten sette seg fast.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *