Teaterets politiske makt

Hos sosiale bevegelser i Latin-Amerika, som preges av sterk kamp mot et urettferdig kapitalistisk og undetrykkende system, er plattformene man kan uttrykke seg politisk på sentrale. En av plattformene som brukes aktivt er kunsten, som er alt fra film og teater til poesi og litteratur. Hos den største sosiale bevegelsen i Latin-Amerika, MST, er teateret en av de mest brukte formene og står sentralt i deres politiske formidling både innad i egen organisasjon og til samfunnet utad. Tenker du på teateret i den tradisjonelle formen med skuespillere og publikum? Dette er langt fra teateret MST og andre sosiale bevegelser bruker. Solidaritetsbrigaden har deltatt på teaterverksted med MST og fått lære om dette både i teori og praksis. Med improvisasjon, lek, moro og nye former for teater som var fremmed for de fleste, ble det en innholdsrik og morsom læringsprosess.


Teaterets frigjøring

Så hvorfor er det at MST og andre sosiale bevegelser frastøter seg det tradisjonelle teateret? En kultur som ofte hylles? I Brasil og andre latin-amerikanske land forbindes ofte det tradisjonelle teateret med en spesiell gruppe i samfunnet – overklassen. I et kontinent preget av kolonisering og en fremdeles aktiv utnyttelse fra den vestlige verden som har ført til enorme klasseforskjeller, kontrollerer ikke eliten bare det økonomiske universetet, men også det kulturelle. Teateret blir et offer for dette og kan bli sett som et virkemiddel for å opprettholde det klassepregete samfunnet. Bak disse refleksjonene står den brasilianske teaterteoretikeren og politiske aktivisten Augusto Boal. Han grunnla de undertryktes teater, som så på tilskueren i det tradisjonelle teateret uten frihet til å handle som de ønsker. For å slå ned på hierarkiet og oppnå frigjøring må man derfor ta tilbake teaterets produksjonsmidler.

teater

Hvordan gjør man dette? For Boal var det først og fremst viktig å oppheve skillet mellom den passive tilskuer og den aktive deltager – gjenspeilingen fra den hierarkiske samfunnsformen. I motsetning til det tradisjonelle teateret er alle deltakende hos de undertryktes teater. Hos Boal kan alle og skal alle spille teater. For å skape de nødvendige samfunnsendringene må alle delta. Ut i fra dette skapes et kollektivt bilde av samfunnet og et mylder av forskjellige synspunkter. Alle deler av samfunnet kan og skal heve sin stemme – ikke bare én gruppe. Teateret går fra å være en av mange maktelitens våpen til folkets egen frigjøringsknyttneve.

MSTs politiske teater

Hos MST er de kunstneriske uttrykksformene sterkt inspirert av Boals teorier og synspunkter. Tross dette, brukes ikke bare de undertrykkes teater som uttrykksform, men heller et bredere spekter med flere fokus. For den sosialistiske organisasjonen er formidling gjennom stemme, litteratur, poesi og skuespill et viktig spekter både for å dele historie, kunnskap og kampånd. På teaterverkstedet fikk vi være med på flere forskjellig former.

Den mest aktive teaterformen hos MST er mistica. En mistica er en blanding av bruk av stemme, skuespill, poesi, sang og kamprop. Den har ingen store begrensinger verken når det kommer til tid, tema, form eller sted. Den kan både vare lenge eller kort, være på en sosial sammenkomst eller på møte og handle om politikk eller historie. Den har som mål å formidle et politisk budskap som ofte handler om hvordan Brasil og spesielt de jordløse har blitt og blir undertrykt. På teaterverkstedet fikk vi muligheten til å sette opp en mistica på universitetet i byen og resultatet ble en framvisning som handlet om en bonde som brukte hele livet sitt på jakt etter sin egen jord. Den eneste jorden han fikk var den jorden som ble kastet over han i graven.

Mistica

Andre teaterformer vi fikk leke med og øve mye på er bildeteater og usynlig teater, begge tatt fra de undertryktes teater. Et bildeteater går ut på at man former et fryst uttrykk uten hjelp av verbale virkemiddler. En etter en kommer inn og bygger på uttrykkene eller bryter de ned. Til slutt vil man få en scene hvor det kollektive er sterkt representert – og undertrykkelsen Boal mente man fant i det tradisjonelle teateret opphører. Alle blir aktive deltagere og alle skiller forvinner.

bildeteater 2Hos det usynlige teater finner man igjen mange av formene vi har sett på tidligere. Politiske temaer, improvisasjon og kollektivisme. Hovedfaktoren hos det usynlig teater er at man skaper scener uten at noen andre vet om at de er vitne til et teater. Dette kan skapes overalt og har ingen begrensninger. For eksempel kan en gruppe skape dette på en buss. Menneskene rundt vil ikke være klar over at dette ikke er nbildeteateraturlig og får kanskje heller ikke vite at det var en oppsatt scene. På et bussstopp kan scenen begynne og tre stopp senere kan den opphøre. De som står bak kan begynne en samtale om for eksempel en demonstrasjon som foregår utenfor. Kanskje vil den ene parten være sterkt kritisk, mens den andre er positivt. Når scenen er over og man forlater bussen fortsetter kanskje samtalen scenen var med på å skape og man har skapt debatt. Målet vil være å skape refleksjon, dialog og debatt om aktuelle samfunnsproblemer og utfordre politiske standpunkter og normer.Ved å bruke usynlig teater skaper man rom til å debattere ting man ikke kan debattere noe annet sted.

Slagkraften

Etter teaterverkstedet satt solidaritetsbrigaden igjen med mye tanker om teaterets makt og former. Slagkraften til teaterkunsten er en viktig essens i sosiale bevegelser kamp for frigjøring. Det politiske budskapet blir ikke begrenset til den verbale og akademiske verden, men åpner seg for større samfunnsgrupper med varierte formidlingsformer. I tilegg frigjøres teateret og omformes til en arena for folket.

teater2
Hvis du er interessert i å lære mer og selv bruke din politiske kunstneriske plattform, inviterer tidligere solidaritetsbrigade fra Brasil til politisk kulturaften i Oslo den 11.juni. MartheDet blir debatt om kraften til den kunstneriske knyttneven i den politiske diskursen både for å reflekterer rundt kunst som et politisk virkemiddel og for å selv bruke det i praksis. Det er på tide å utforske sin egne politiske kunstplatform!

Les mer om arrangementet her.

Tekst og foto: Marthe Jæger Tangen

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *