Uønsket oppmerksomhet på gata

I dag følte jeg det, at nå var tiden inne. Jeg tok motet til meg og gikk alene ut fra bygningen.

Vi har snakket mye om hvor «farlig» det er å gå på gata i Guatemala by. En av de farligste byene i verden. På Harestua, der jeg er oppvokst, er det ikke så mye farlig som kan skje. Man møter alltid bekjente på gata, og de fleste er på hils. Et rolig lite tettsted. Jeg er vant til å kunne gå alene på gata til alle døgnets tider. Men nå er jeg her, i en av verdens farligste byer, og vi har vært her ganske lenge så jeg følte meg trygg på å gå det lille stykket til en café i nærheten. Det var midt på dagen, blendende sol og mye aktivitet i byen. Jeg hadde på meg ulljakke, litt for stor slengbukse, joggesko og sekk. Ned ett kvartal og til venstre. Det føltes egentlig ganske godt å gå alene for første gang, og sola varmet godt i ansiktet. Forbi et par kiosker og gateselgere. Der satt det en gruppe middelaldrende menn. Jeg bet meg egentlig ikke så veldig merke i det. Det er jo masse folk i denne byen. Men idet jeg gikk forbi endret stemningen seg, de ropte og hojet etter meg. Jeg husker ikke hva de sa, og det spiller egentlig ingen rolle. Det jeg husker best er følelsen det gav meg. Å ikke bli respektert. Nedverdiget til å ikke kunne oppholde meg på gata alene uten å føle frykt og ubehag.

Jeg gikk raskt videre. Ved det neste gatehjørnet måtte jeg stoppe på grunn av trafikken. I en forbipasserende lastebil satt det tre-fire arbeidskarer på lasteplanet. De plystret og ropte idet de kjørte forbi meg. Det som irriterer meg mest er hvor vanskelig det er å reagere, alle disse ekle og uhøflige utsagnene burde ikke gå umerket forbi. De burde få konsekvenser. Jeg har lyst til å drite dem ut, få dem til å forstå at det de gjør ikke er greit. Men det er ikke så lett. Jeg slår blikket ned, setter opp farten og trekker jakka tettere over brystet. Tenker på hva jeg burde sagt til dem, at jeg kanskje burde vist dem fingern.

I løpet av de første fem minuttene ute på gata fikk jeg uønsket og ubehagelig oppmerksomhet. Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde forestilt meg noe annet enn det. Hver gang vi er ute på gata er det noen som roper. Vi skiller oss ut som de eneste hvite i området, og mange av oss i brigaden er kvinner, men det burde ikke ha noe å si. Følelsen man får av å bli tilnærmet på den måten er uønsket uansett kjønn og nasjonalitet.

Jeg har lyst til å kunne gå på gata uten at menn roper ut ting om utseende mitt av sexistisk og sjikanerende karakter. Alle de ubehagelige opplevelsene med menn som roper sleske ting setter spor. Jeg blir mer skeptisk og tilbaketrukket.

På Harestua, og i Oslo for den saks skyld, kan jeg gå uforstyrret. Hvorfor kan jeg ikke det her i Guatemala by? Det burde ikke være sånn, at byrommet bare er forbeholdt menn. At kvinner skremmes fra å gå på gata. Alt jeg ber om er å få gå i fred, å bli respektert.

Tekst og foto: Rebecca Biong

2 kommentarer til Uønsket oppmerksomhet på gata

  1. Malin sier:

    Jeg har opplevd det samme selv i flere latinamerikanske byer. Jeg har følt at jeg på en måte blir frarøvet friheten til å gå ut i gatene når og hvor jeg vil fordi jeg møter på sjikanering. Spesielt, tør jeg ikke å gå ut alene etter at det har blitt mørkt.
    For å føle meg noe tryggere spaserende ute i gatene, finner jeg gater med mye folk og jeg går gjerne ved siden av lokale kvinner.
    Man må egentlig lære seg å ikke bry seg om hvilke kommentarer man får ute i gatene.

    Føler meg heller ikke trygg i Oslo på gaten alene når det er mørkt.

  2. Anne Sofie Biong sier:

    Jeg kjenner jeg blir sint og lei meg når jeg leser det du skriver, Rebecca, og det er en fare for at jeg ville blitt så sint at jeg hadde vist dem finger’n i de situasjonene du beskriver. INGEN mennesker skal måtte finne seg i sånn behandling, uavhengig av kjønn, rase, legning, religiøs tilhørighet eller annet. Det som er leit er at man føler seg redd og maktesløs og ikke vet hvordan man skal reagere. Tror du du ville blitt utsatt for fare dersom du reagerte på deres oppførsel på noen måte?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *