Urfolk i Brasil – fra ingen rettigheter til enda færre

Noen uker tilbake var brigaden med på et intensivt ukesprogram hvor vi besøkte ulike urfolksamfunn i området rundt Dourados, en av de største byene her i Mato Grosso do Sul. En av samfunnene var «retomada» Pacurity, med lederen Bonifacio. «Retomada» betyr direkte oversatt tilbaketakelse, og er urfolkenes navn for okkupasjon av jord de mener historisk sett tilhører dem. Bonifacio og hans familie kom tilbake til Pacurity for 26 år siden, og kjemper fremdeles den dag i dag for å få beholde jorden sin.

Ifølge folketellingen fra 2012 (IBGE 2012) finnes det 900 000 personer med urfolksopprinnelse i Brasil i dag, og de utgjør dermed under 0,5 % av befolkningen. Før kolonitiden fantes det rundt 11 millioner. Som følge av koloniseringen har urfolksgrupper dødd ut, blitt mindre, og mange fordrevet fra sine områder. Staten har i dag, etter grunnloven fra 1988, plikt til å anerkjenne og avgrense territorier urfolk tradisjonelt sett har bodd på og dermed har rett på. Alt for mange har enda ikke fått tilbake sine territorier, og mange har kun fått tildelt en brøkdel av sitt opprinnelige område. En av de største utfordringene urfolk i Brasil i dag står overfor, er storsamfunnets ønsker om å kontrollere jorden og ressursene deres, grunnet egne økonomiske interesser.

_D708983Mato Grosso do Sul er en av delstatene med flest urfolk i dag, og også hvor kampen er og har vært sterkest. I 2013 ble 53 personer fra urfolksgrupper drept, halvparten av dem i Mato Grosso do Sul. I møtet med Bonifacio fikk vi vårt første innblikk i denne realiteten. Han fortalte om «den hvite mann» som flyttet dem til et reservat for å få dem til å glemme sin kultur. Der kunne de ikke bli værende, da det ikke var deres hjem, deres jord. Da de vendte tilbake til Pacurity var jorden deres delt opp og solgt til private eiere. Den var ødelagt, forgiftet av sprøytemidler. Stedet hvor hans far og 17 andre lå begravd, hadde blitt gravd opp. Kampen videre for jorden innebar 26 år med bortføringer, knivstikkinger, trusler, – en liten familie mot de sterkeste kreftene i Brasil. Urfolk er og har alltid blitt undertrykt, og i praksis viser det seg gang på gang hvor få, om ingen, rettigheter de har. En skulle tro at dette var nok, at dette var bunnen, men det er det ikke. Det kan bli verre.

Regjeringen og den sittende presidenten Dilma Rousseff har i dag det siste ordet når det kommer til demarkering av urfolksterritorier, altså å anerkjenne og avgrense territoriene urfolk har rett på. Hun er allerede den presidenten som har demarkert færrest områder siden diktaturet, i snitt 3,6 områder per år i løpet av sin første periode.

Så kommer PEC 215. Et lovforslag som kort sagt innebærer å flytte makten om fordeling av urfolksterritorier, fra regjeringen til kongressen. For å forstå hvor alvorlige konsekvensene av dette vil bli for urfolk, må man skjønne hvordan penger og politikk går hånd i hånd i Brasil. Kongressen, altså den lovgivende makten i Brasil, er satt sammen av ulike grupper med ulike økonomiske interesser, eksempelvis gruve-, våpen-, og ikke minst storgodseierlobbyen. De som sitter med den politiske makten i kongressen har med det sine egne økonomiske interesser til grunn for hver eneste politiske avgjørelse de tar. Storgodseierlobbyen, eller «Bancada Ruralista» på portugisisk, utgjør cirka én tredjedel av kongressen, og er i dag en av urfolkene sine største fiender. Det er disse som er hovedpersonene i historiene vi blir fortalt om ødeleggelse av jord, knivstikkinger, bortføringer og trusler. Dersom det er disse som skal sitte med makten over urfolksterritorier, og må velge mellom å gi bort egne landområder, eller å beholde egen økonomisk profitt, hvor mange flere territorier vil da bli demarkert? Hva vil skje med med «retomadas» som Pacurity, med Bonifacio og familien som enda venter på å få bruksrett på jorden sin?

_D709181Urfolk er til hinder for utvidelse av agrobusiness, gruvedrift og vannkraft, og deres rettigheter settes til side i et land hvor økonomiske fremskritt bare blir mer og mer viktig. «PEC 215 betyr slutten på urfolk i Brasil» ble det sagt i en av de første «retomadas» vi besøkte. Bare noen dager før vi var på besøk, hadde Bonifacio og familien fått nok en ordre om tvangsfjerning fra jorden sin. Den gangen kom det ingen. Neste gang er de kanskje ikke like heldige.

 

Tekst og foto: Tuva Ressem

2 kommentarer til Urfolk i Brasil – fra ingen rettigheter til enda færre

  1. Tone Cecilie Karlgard sier:

    Kjære brigade
    Flott arbeid dere gjør, så viktig og spre denne informasjonen om kampen som dessverre er så alt for aktuell. Stå på!

  2. Christian Vesseltun sier:

    Det var en opprivende men veldig god og viktig beskrivelse! Takk til Tuva som forfattet det og brigaden som gir oss innsikt i disse urettferdighetene! Det er et viktig arbeid dere gjør!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *