Velkommen til årets høstbrigade, velkommen til Brasil, velkommen til ENFF!

Velkommen til en reise gjennom Escola Nacional Florestan Fernandes (ENFF) – en reise gjennom en annen verden – eller verden slik den kunne vært?

Etter tre uker på ENFF har vi begynt å finne oss til rette. Om snaue to uker går turen videre til Bahia, men først vil vi gjerne fortelle om inntrykket vårt av MSTs nasjonale skole.

enff3Det første man legger merke til når man trår inn på skolens område, er mangfoldet. Kanskje er det dette mangfoldet som er dets styrke. Kan det samme sies om en mangfoldig verden? En gartner som dyrker hundrevis av urter og vekster, en vaktmester som raker løv, en kokk som er ute og henter grønnsaker, hvem er det de arbeider for?   Solidaritet – betyr det at alle må være like? Er ikke folk mer forskjellige her enn i de fire verdenshjørner? Kanskje solidariteten gir en grunn å stå på, og dermed også en grunn til ikke å bli stående i ro.

Det er små brolagte stier her som fører i alle retninger. Langs en av dem løper en løshund, den minner om et rådyr i måten den beveger seg på. Er det fordi den er vill – eller fri? Langs en annen går to kvinner, den ene forteller om kidnappinger og politivold, med en tålmodig og rolig mine.

Skolen er drevet av frivillig arbeid og kollektivets interesser. Dersom man glemmer sitt ansvar, vil ”straffen” være mer ansvar – slik at man forstår at alle må bidra for at det skal kunne gå rundt. Ble skolen bygget på solidaritet – eller av?

Snur man seg og ser tilbake mot utgangen til området, ser man et verdenskart. Det er så kjent, men likevel så fjernt og uforståelig. Teksten lyder: ”O sul e nostro norte”. Verdenskartet ”opp ned”- slik verden ville sett ut hadde maktsenteret ligget i sør da det ble tegnet.

Verden vil alltid handle om makt, men betyr det at makt ikke kan fordeles?

enff2Ved porten står klenodiet Dino, skolens antikke buss. Bussen står for transporten til og fra skolen – dersom den velger å starte, og det gjør den ikke for alle.

På ENFF ”separerer man ikke utdanning og rettferdighetsforkjempelse, for kampen er det mest lærerike øyeblikket av alle”. Biblioteket ligger symbolsk plassert midt på området, ettersom kunnskap står i sentrum. Der er det bøker donert av besøkende fra alle verdenshjørner, og derfor tilbyr bøkene kunnskap fra hele verden. Rett utenfor ligger en plass der det spilles et politisk teater, en Mistica. Misticaplassen viser at kampen er reell og konstant. Ved plassen ligger også Rosa Luxembourg-auditoriet. Det er oppkalt etter politkeren som kritiserte både fascisme og Lenins kommunisme, og viser at læring er underlagt idealet om balanse i verden.

Ved hvert måltid og hver kaffepause klinger en gammel ringeklokke. Den er donert av Florestan Fernandes’ familie. Den er hentet fra det første godset MST okkuperte, og brukes under demonstrasjoner. Kaffepausene skjer på et område flankert av antikke bueganger, og er et sted for diskusjon og refleksjon.

enff4

”A Casa Das Artes” står fargerikt og synlig plassert på området. Med Frida Kahlo sitt ansikt malt på framsiden integreres kultur og politikk. Bygningen er en økologisk biokonstruksjon, det vil si at byggematerialet er fremstilt på en miljøvennlig måte. I dette tilfelle ble bygningen produsert av bambus hugget fra skolens område.

Like ved finner vi en Madala, en sirkelformet grønnsaksåker som skråner inn mot midten. Herfra spres vanndamp utover i sirkelen, og det vekstene ikke tar opp renner tilbake for så å brukes på ny. En Madala har samme form som kalendere fra de gamle inka- og aztekerrikene. Metoden er 1000 år gammel, og hva er et bedre svar til det industrialiserte jordbruket enn gammel kunnskap? Spiser man mat fra brasiliansk agrobusiness får man årlig i seg fem liter sprøytemidler.

På området fins tre store vanntanker. Her renses alt vann som brukes, ettersom man ikke ønsker å bidra til forurensing av elva – eller forholdet til naboene, for den saks skyld. Elva avgrenser skolens område, og vi er ikke velkomne på den andre siden. Der tårner storgodseierens land. Dugnadsarbeid har muliggjort en natursti rundt skolen, som dermed er omfavnet av bidrag fra alle.

enff5

Sovesalene er biokonstruksjoner. Vanligvis brenner man murstein for å tørke dem, men et alternativ er å legge dem i skyggen. Varmtvannet lages av solvarmere. Fotballbana skal oppkalles etter fotballspilleren Sokrates, en viktig politisk sjel. Den er sponset av det lokale arbeiderklasselaget Corinthas.

To nettinghus, et med frø og et med stiklinger, bevarer mangfold på skolen. Sjeldne frø fra naturen, som aldri har sett genmanipulajson og sprøytemidler, samles og plantes her. Frø gis bort og deles, slik som verdiene som ligger bak bevaringen i utgangspunktet. Urtehagen har nye vekster hele tiden. Den er dynamisk, men tradisjonell. Alle trær er dekket av lianer, så man uavhengig av forutsetning kan klatre til topps og se på utsikten.

Det fins et utrykk som sier ’fuglen synger sterkest i bur, da synger den om frihet’. Her kan vi se grønne papegøyer som snakker sterkere enn folk, og hakkespetter som konstruerer i trærne mer effektivt enn noen maskin kan. I Norge sier man at fugler ikke spiser avokado fordi det er upraktisk når frøet er så stort. Det er mye man lærer som ikke stemmer.

Spisesalen er oppkalt etter legen Castro. Han jobbet for FN og skrev om sult. I følge ham er sultkatastrofe et politisk problem. ’Ikke tørke eller flom, men gjerder’.

Skolen har en Ceranda, en institusjon for barn som omfavner kultur og språk, og som muliggjør deltakelse for både menn og kvinner. Dette er en barnehage, for å ha barn her hindrer ikke ens bidrag, heller tvert i mot.

enff6Ved jungelgrensen vokser det banantrær. Bananer gror sammen, inni et coracaou de banana, et rødt, hjerteformet blad. Jungelen er tjukk, og vi kan ikke se forbi til andre siden. Vi blir fortalt at storgodseieren eier der, men bestemmer oss for ikke å danne en mening før vi vet mer fra alle kanter – både om skolens område og nabolag, så vel som de politiske sidene i kampen for en bedre verden.

Tekst: Lina Bøe, høstbrigaden 2015

En kommentar til Velkommen til årets høstbrigade, velkommen til Brasil, velkommen til ENFF!

  1. Maria sier:

    Ahh! Nesten som å være tilbake! Flott tekst.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *